Vil en lov om samtykke være nok?

Anne Kristin Bruns skriver 16/3 til fordel for en lov om samtykke for å bedre rettstilstanden når det gjelder voldtekt. Hun har helt rett i at det trengs en oppgradering av kvinners rettssikkerhet på dette området, men det er tvilsomt om en samtykkelov vil være tilstrekkelig. Denne tvilen bygger jeg på det jeg har lest om hva som er vanlig argumentasjon i slike saker.

Det vanligste er at overgriperen påstår at det hele var frivillig, mens den fornærmede hevder det motsatte. Så står man der med det som kalles påstand mot påstand, og det vil som oftest være umulig å bevise noe utover enhver tvil. At der er en logisk brist i påstanden om frivillighet til tross for fornærmedes anmeldelse ser ikke ut til å affisere noen. Dette kan også bli tilfellet for et krav om samtykke.

Det har f.eks. forekommet at der hvor man har fastslått skader/blåmerker på innsiden av fornærmedes lår, så har forsvarsadvokaten ventet til sluttinnlegget med å si at dette var noe hun kunne ha blitt påført under idrettsutøvelse, siden hun var aktiv idrettsutøver. Det har også vært hevdet at mange kvinner liker å bli «tatt hardt.»