Vil Kirkenes Verdensråds generalforsamling være vendepunktet eller redningen?

31. august til 8. september samles den 11. generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Karlsruhe ved Baden-Württemberg-regionen i sørvest-Tyskland. Kirkeledere og lekfolk fra hele verden samles for samtaler, inspirasjon og fellesskap.

Generalforsamlingen skulle ha vært avholdt for et år siden. Pandemien forårsaket forsinkelsen. Samlingen finner sted i en tid preget av store kriser; alt fra krigen i Ukraina til den ekstremt spente konfrontasjonen mellom Kina og Taiwan, og tørke rammer Europa, USA og Kina samtidig.

Ukrainakrigen er i ferd med å splitte ytterligere den allerede ujevnt fordelte maktbalansen mellom verdens rike og fattige land. Det fryktes en ny runde med kaldkrig mellom Vesten og Østen. Det er et alvorlig tilbakeslag for menneskeheten og en trussel mot verdensfreden.

Etter en tid med behov for enda bedre globalt samarbeid for å løse de store utfordringene, holder en håndfull toppledere på å dra oss alle til avgrunnen. Det er maktarroganse, i tillegg til likegyldighet og desperasjon. Det må komme en redning, og den må komme fort.

Det er i en slik situasjon verdens kristne samles under temaet «Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet.» Temaet bygger på Jesu formaning til sine disipler i Johannes 15,9: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet.»

Verden befinner seg i kriser. En hovedårsak til mange av krisene er politisk, militær, kulturell og økonomisk maktmisbruk og maktmisbruk fra mediene.

Veien ut av kriser kommer heller ikke utenom innrømmelser og vilje til endring. Til å begynne med må vi innrømme at flere av krisene kunne vært unngått. Urettferdigheten og ulikheten kunne lenge blitt bekjempet. Søk etter hegemoni og plyndring kunne ha blitt stoppet. Uretten kunne blitt stanset. Lidelsene mot mennesker, dyr og natur kunne blitt minsket.

Vi vet at millioner av mennesker lider og dør for å bevare de politiske og økonomiske interessene til verdens mektige. La oss huske at den verdensorden vi lever i er bygd på uoppgjort historisk vold mot mange, for eksempel gjennom slavehandel, kolonialisme, imperialisme og utbygging av privatkapital på bekostning av fellesskapet.

Vi må ikke dekke over nedarvede politiske, økonomiske og til og med kirkelige uretter som holder mennesker nede i fattigdom, ufrihet og uverdighet.

Vi må innse at gresset er grønnere noen steder enn andre. Kapital, kunnskap, nettverk og industri er samlet i noen deler av verden, hos noen få hender, mens andre lever i desperasjon etter utdanning, bedre helse, jobb og trygghet.

Derfor denne generalforsamlingen der kirkene møtes ansikt til ansikt som likeverdige mennesker til tross for økonomiske og politiske ulikheter. Den er en mulighet for et oppgjør. Kristus som elsket og kalte sine disipler til å bli værende i sin kjærlighet, hadde også bedt dem å elske hverandre.

Spørsmålet for verdens kristne, delt mellom fattig og rik, mektig og strevende, industrialisert og u-industrialisert, kan enes om at de elsker hverandre og dele hverandres gleder og utfordringer.

Ukraina ber om at Putin-vennlig kirke blir ekskludert fra Kirkenes Verdensråd

Når kirkene møtes i Tyskland forventes at de våger å adressere dyptsittende uenigheter og urettferdighet seg imellom. Uten et slikt oppgjør blir verken forsoning eller enhet. Derfor er det naturlig å forvente at kirkene starter med å godta det faktum at vi lever i en urettferdig verden, og det er ikke Kristi vilje for oss.

For det andre, når kirkene samles i Tyskland, er det i en tid der verdens mektige nasjoner engasjerer seg i ødeleggende konkurranse og kamp. I denne forbindelse spres det et ensidig narrativ om det er de andre som har skylden for alt. Det er lite åpenhet for å innskrenke egne holdninger og handlinger.

Vestens relative overlegenhet i verden hadde sine fordeler ved å spre modernitet, teknologi, industri og et demokratisk styresett. Det hjalp for spredningen av evangeliet også. Men nå er den vestlige verden i ferd med å bli utfordret.

Kina lykkes med å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom på kort tid. Landet greier å samle en folkerik nasjon mot en materielle velstand på egne premisser. Den kinesiske erfaringen blir ansett som et alternativ for mange land med presserende økonomiske vansker. Modellen har selvsagt sine svakheter, men vil være aktuell som et alternativ, selvfølgelig med tilpassinger. Og kineserne greier å tiltrekke seg mange land gjennom diplomati, økonomi, utbygging av prosjekter, bistand, mulighet for utdannelse, markedstilgang og likende fristelser.

Et brev til Jesus-troende

Russlands ressurssterke økonomi beviser verden at vi kan leve uten amerikansk/vestlig hegemoni. Framveksten av Kina og Russland og frykten for utfallet etter abdiseringen av Vestens hegemoni er en advarsel. Men på den andre siden hevdes det at en slik global maktstrukturendering vil føre til en rettferdig og multipolar verden.

Hva betyr dette for kirkene som samles i Tyskland? Kommer Jesu Kristi kirke på jord, Vesten og resten, med forsonende budskap inkludert å søke om å tilgi hverandre for uretten hittil? Kommer kirkene ut med et budskap som utfordrer alle til å slutte med negativ og ødeleggende konkurranse og kamp?

Vil kirkene komme med Kristi budskap om enighet og forsoning som trosser nasjonale og regionale rivaliseringen?

Ja, Kristi kjærlighet kaller oss til forsoning og enhet, men vil kirkene lytte og responder positivt?

Kyrie Eleison!

Tilbake til pinse: Evangeliets kraft til forvandling