Vil Knut Arild Hareide føre Norges forhold til Israel tilbake til frysepunktet?
Spørsmålet er om det er dette Hareide vil og om det er dette partiet hans vil?
De fleste politiske observatører leser Knut Arild Hareides nye bok «Det som betyr noe» som et politisk frieri til Arbeiderpartiet og venstresiden. En av sakene som vekket oppsikt blant journalistene, var at KrF-lederen ikke nevner Israel med et ord i boken.
– Israel er et land i verden. Jeg står fullt inne for vår politikk. Men det er ikke slik at når jeg skal snakke om de store spørsmål i verden, så snakker jeg også om både krig, fredsarbeid i boka. Men å gå rett inn på Israel synes ikke jeg er det naturlige når jeg skal si noe om de store, viktige tingene, svarte Hareide da han fikk spørsmål under pressekonferansen.
Det unnvikende svaret vekker sterke reaksjoner blant velgere som tenker Israel er viktig.
– Jeg synes faktisk det er helt greit at Hareide ikke ser på Israel som viktig, bare han tar seg selv på alvor, kommenterer Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF.
– Hvis Israel ikke er viktig, da må Hareide også tie stille når de arabiske naboene lager storm i et vannglass og forsøker å gjøre konflikten mellom Israel og Palestina-araberne til verdens viktigste. Da må han gå inn for at Norge skal stemme imot alle de anti-israelske resolusjonene i FN, for det er ikke så viktig at det fortjener noen egne resolusjoner.
Og han må gå imot de enorme bevilgningene over det norske statsbudsjettet til alskens palestina-arabiske formål, for det kan da heller ikke være av de store og viktige spørsmålene i verden. Og så må han gå inn for at Norge trer av som deltager i giverlandsgruppen. Det var jo under alle omstendigheter basert på håpet om at Oslo-prosessen skulle lykkes, men den prosessen er jo nå død og begravet, skriver Rødner.
Da vil vi få en statsminister som mener Israel er en apartheid-stat. Det er så viktig for ham å formidle, at han bruker dyrebar taletid fremfor den største samlingen av partiets ungdommer til å si det.
Da vil den største økonomiske sponsoren til regjeringspartiene gå inn for full boikott og en politikk som vil føre til at Israel forsvinner.
Da vil vi få en regjering som merker varer produsert av jøder de mener bor på feil sted.
Da kan vi få en regjeringspartner (og i det minste et støtteparti) som støtter brudd på folkeretten og arbeider for fri våpentilgang til islamistene i Hamas.
Da vil Norge bli ledet av partier som har vedtatt boikott av israelske bosetninger i en rekke kommuner, og få regjeringsmedlemmer som støtter disse vedtakene.
Sist, men ikke minst – dersom Hareide hjelper venstresiden til makten, vil de oppfylle sine løfter før sist valg om å anerkjenne en palestinsk stat.
Det vil undergrave folkeretten og Oslo-avtalene. Det vil ikke løse noe, bare åpne et nytt og sannsynligvis mer blodig kapittel i konflikten.
Hareide må erkjenne at Israel er stort og viktig for mange i Norge. Det store og viktige for sterke aktører på den politiske venstresiden i Norge, er å sverte, demonisere og isolere Israel. Hvis det ikke er viktig for Hareide å stå opp for Israel er det gitt hvordan en ny norsk regjerings politikk vil bli:
Den vil føre forholdet til Israel tilbake til frysepunktet, slik det var på slutten av Jonas Gahr Støres utenriksministerperiode i 2011 og 2012.
Spørsmålet er om det er dette Hareide vil og om det er dette partiet hans vil?