Debatt
Vil menigheten Salt kunne bruke Terje Hegertun som forkynner?
I et innlegg den 3. februar støtter Per Eivind Kvammen Øystein Gjermes kritikk av Dagens debattform.
Kvammen mener at Dagen, og implisitt også andre debattanter i saken, ikke skiller sak og person når man oppriktig mener at Terje Hegertun forfekter vrang lære – Paulus og Peter karakteriserer dette som vranglære (1. Tim 6,3 og 2. Pet 2,1)
Gjerme har gjort klart at han står for et klassisk syn for samliv, men han har ikke trukket tilbake, eller beklaget, sine formuleringer om at debatten må ha en annen form.
Dette skaper et inntrykk av at hverken Kvammen eller Gjerme har forstått hva saken dreier seg om.
For det første er det ikke to ulike syn på ekteskap, kjønn og samliv debatten dreier seg om. Det er mer alvorlig enn det.
Det dreier seg om troen på Gud som den Han sier Han er i Bibelen og troen på Hans ufeilbarlige ord som han har gitt oss i Bibelen.
Det er egentlig veldig enkelt: Tror man at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord og at det er den som skal forandre meg og «mitt syn», eller mener man at Bibelen er mer sånn «plukk og mix»?
Er Bibelen Guds ufeilbarlige ord og den øverste autoritet for liv og lære? Er Jesus den Bibelen sier Han er, når Jesus sier Han er Ordet?
For det andre dreier seg om å sørge for at menigheten holdes ren og fri for vranglære. Dette ansvaret ligger på pastorer og ledere, spesielt på lederen for Pinsebevegelsen.
Man er som leder pålagt å si fra at samliv mellom to av samme kjønn er synd og den som hevder at dette er tillatt, farer med løgn og vranglære.
Igjen er prinsippet enkelt: Det dreier seg om å bevare de mange i en sunn lære. Sørge for at de får solid åndelig mat og forbereder menighetens lemmer på å leve sine liv i henhold til Bibelens lære. Lære dem å holde… .
Atter en gang er prinsippet enkelt: Man skal ikke tillate en vranglærer å tale i menigheten.
For det tredje dreier det seg om å, klart og tydelig, fortelle den samme menighet hvem som står for vranglære og at disse ikke slipper til i menigheten. Paulus sier at om man ikke holder fast ved det sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, «da er han hovmodig og skjønner ingen ting» (1. Tim. 6,3).
2. Joh. sier klart at om noen ikke fører den sanne lære, så skal vi ikke ta imot ham i våre hjem for da blir vi medskyldige i det onde.
Atter en gang er prinsippet enkelt: Man skal ikke tillate en vranglærer å tale i menigheten. Ved å tillate en vranglærer å tale i menigheten, legitimerer man den lære han står for.
Gjerme sier i et innlegg i Dagen at han «uttaler seg for å stille opp for Hegertun…». Kvammen mener at «å kalle navngitte personer for farlige, forførende og splittende, skaper ikke et godt klima for meningsutveksling».
Jeg tror ikke Hegertun trenger denne beskyttelsen i det hele tatt. Han er professor i teologi, har hatt oppgaver og verv i Pinsebevegelsen og har skrevet en bok om et emne han burde ha god greie på.
Han har bevisst valgt å se bort fra Bibelens lære. Hegertun vet hva han gjør, og han er bevisst at han gjør det.
Det er denne støtten, og forsøk på beskyttelse av Hegertun, som har gjort at det er skapt stor usikkerhet om hva som egentlig gjelder: Mener Kvammen at det er i orden å la Terje Hegertun undervise i sin menighet?
Vil menigheten Salt kunne bruke Terje Hegertun som forkynner?
Utfordringen Kvamme og Gjerme har, er at de har gitt inntrykk av at de de ikke har forstått at de skal ta vare på de mange de er satt til å lede. De fremstår som utydelige og politisk korrekte.
De gir inntrykk av at de ikke forstår at de har en stemme som mange lytter til. Deres måte å argumentere på og begrunnelsene de bruker, fremstår som naiv snillisme.
Det skaper et inntrykk av at det er viktigere å stå opp for en vranglærer enn den sanne lære de er satt til å forvalte.