Meninger
«Villet, ønsket og elsket»
Publisert
Sist oppdatert
Vi har akkurat hatt skolestart, og denne høsten skulle gutten begynne på ungdomstrinnet. Som førstemann ut, hadde han en mor som var mer enn spent på hvordan det ville gå, både med den nye skolen og om han ville greie å finne nye venner.
Det gikk ikke lenge før det plinget inn noen takknemlige meldinger til venner og kjente. I en av dem var det et bilde av velkomstbrevet de hadde fått hjemme. Tre ord sto uthevet midt på arket, og satte rammen for guttungen og skoleåret.
Annonse
Ordene var, «Villet, ønsket og elsket».
Denne kristne friskolen på Jæren ville allerede fra første dag fortelle elevene hva som skulle være fundamentet for skoleår og fellesskap.
Og slik begynte gutten ungdomstiden sin, med velkomstordene – «villet, ønsket og elsket».
Denne moren fikk høre at gutten, hennes gutt, var «villet, ønsket og elsket», og det gjorde henne godt. Så godt at hun ville dele gleden med andre, og slik fikk flere av oss vite at hennes gutt, og vi andre også, var «villet, ønsket og elsket».
Det er trolig ikke så mange av skolene i landet vårt som sender ut en lignende hilsen til de nye ungdomsskoleelevene, mødre og fedre. I en tid der fundamentet for liv og tro forvitrer, har våre egne følelser blitt forfremmet til vår nye «gud».
Kampen for «å finne seg selv» oppleves utmattende og direkte destruktiv, der alt er i spill. Identitet og menneskets verdi, kjønn og moralske rammer, ekteskap og familiestruktur, og selve livets dypeste verdier – ja, hele hensikten med å leve skufles over bord i føleriets klamme og kalde tåkeheim.
Vi speiler oss i influensere og sosiale medier, og hos «venner» vi aldri møter. Speiler oss i kropp og prestasjoner, treningsstudio, karakterbøker eller bankkontoer. Eller lar oss drive inn i pornografiens illusjon og grenseløse higen etter nytelse, på desperat jakt etter oss selv, eller følelsen av å være noen eller noe.
Midt i en slik malstrøm oppleves det nesten sjokkerende og uvirkelig at det skal finnes et fast punkt i bare noen ord, og i noe som kommer helt utenfra oss selv og vårt følelsesliv og selvjag.
Annonse
Du er «villet, ønsket og elsket» – av Gud selv – og av hver den som har dette som fundament og livsmotto.
«Villet, ønsket og elsket» – er hvert ufødte foster i mors liv.
«Villet, ønsket og elsket» – er hvert nyfødt og hjelpeløse barn.
«Villet, ønsket og elsket» – er hver førsteklassing, ungdomsskoleelev og student.
«Villet, ønsket og elsket» – er hver enestående og hvert ektepar – mor, far eller besteforeldre.
«Villet, ønsket og elsket» – er hver kvinne og mann, gammel og ung, syk og frisk, uføretrygdet og funksjonsdyktig.
Så la oss skrote de falske speilene, og på nytt løfte fram det som viser vårt sanne jeg. Dette finnes kun i speilet av det sanne gudsbildet, og i møte med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus selv. Her skinner vår virkelige verdi og verdighet – vi er «villet, ønsket og elsket».
