Vitenskap og kristen tro

Professor Torstein Theodor Tollefsen vil forsvare den kristne tro. Kristendommen lider under fordommen om at den strider mot seriøs, vitenskapelig forskning.

Tollefsen, støttet av tankesmien Skaperkraft, vil derfor hjelpe kristendommen ved å vise at kristenheten har vært og er positive til seriøs vitenskap. Men da er det avgjørende for ham å distansere seg fra alle som bestrider det moderne vitenskapelige paradigme (grunnsyn), hvor evolusjonslæren er udiskutabelt fundament.

Enhver som tror på skapelsen slik Skriften vitner om den, anklages for å ødelegge det apologetiske prosjektet. Dermed ender Tollefsen ironisk nok opp med å angripe bibeltroende kristne.

Jeg studerte i sin tid argumentasjonsteori og vitenskapsfilosofi. Det er fundamentalt for all seriøs vitenskap. Men idet jeg begynte å studere fag, både teologi, historie og annet, undret det meg hvordan mye av den «vitenskap» jeg møtte grunnleggende brøt med elementær vitenskapelig metode. Dette gjelder i første rekke vitenskap som omfatter spørsmål av åndelig, politisk eller moralsk art.

Grunnleggende filosofiske og politiske grunnholdninger, og i særdeleshet evolusjonslæren, legges reservasjonsløst til grunn, ikke bare i biologien, men også i teologien, historievitenskapen, politisk og økonomisk samfunnsteori og så videre.

Professor Terje Tvedt viser i boken «Det internasjonale gjennombruddet» hvordan et evolusjonistisk syn på samfunnsutviklingen har vært styrende for mye av norsk politikk de siste tiår, uten at grunnlagstenkningen overhodet har vært drøftet.

Det er skremmende hvor tendensiøs og dårlig fundert svært mye vitenskap er. Man utgår fra aksiomer (grunnsetninger) som er hevet over kritikk og spørsmål. «Forskningen» gir de svar som er gitt av utgangsposisjonen. Og dersom man er kritisk til selve utgangsposisjonen, «avslører man sin uvitenskapelighet», at man henger fast i tidligere tiders foreldede forestillinger. Kjønnsforskning er et slående eksempel i så måte.

Selv etter Harald Eias avslørende program «Hjernevask», ble det ikke noe oppgjør med denne uvitenskapelige forskningen, og norsk politikk innretter seg reservasjonsløst etter kjønnsideologien. Det er nemlig ikke vitenskapelig tenkning og seriøs forskning som styrer, men ideologi.

Vi trenger ikke flere kristne som bøyer seg for dagens gullstatuer (Dan 3), men kristne som våger å stille seg kritisk til det ideologiske fundamentet for vår tids tenkning. Vi trenger kristne som river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2Kor 10:4–5).