Vitenskapelig troverdighet i evolusjonsdebatten

Intelligent Design (ID) er ikke vitenskap. Kjell J. Tveter kaller ID for vitenskap, senest i Dagen 11/8. Men det klargjør mye når han nederst i samme spalten innrømmer at «det (vitenskap) kan Intelligent Design heller ikke være ifølge den gjeldende ateistiske definisjon av vitenskap.» De Tveter sikter til er den vanlige og internasjonale forståelsen av naturvitenskap. (Se nedenfor om den påståtte ateismen i naturvitenskap.)

Denne forståelsen går blant annet ut på at religiøse og metafysiske forklaringer ikke må brukes som forklaringer på naturfenomen. Det er ødeleggende for den vitenskapelige troverdigheten. Men i sitt «alternative vitenskapsparadigme» erstatter ID den vitenskapelige teorien, som vanlig vitenskap har, med skapertro.

Skapertro er også konklusjonen på IDs naturfaglige overveielser. Selve betegnelsen «ID» signaliserer også en skaper. ID står derfor for en vitenskap/naturfag som er en gjennomført sammenblanding av tro og vitenskap.

ID er misforstått og dårlig teologi. Dessuten tror ID på en foreldet og misforstått utgave av skapertro – en såkalt bokstavelig skapertro. Tveter tror at Gud skaper mirakuløst av intet, umiddelbart og raskt ferdiggjort. Det er en mer konkret og utførlig form for skapertro enn billedlig skapertro. Biskopen i Bjørgvin kaller en slik skapertro for farlig.

Enda farligere blir den, når den blandes sammen med naturfaglige/naturvitenskapelige elementer og til dels erstatter disse. Da blir resultatene tvilsomme og feilaktige og er ikke lenger vitenskapelig pålitelige. Dette får stor betydning for hvordan de, som holder fast på vanlig forståelse av naturvitenskap, vurderer IDs troverdighet.

Å blande tro inn i naturvitenskapen gjør at resultatet kan bli feil. Eksempler på tvilsomme og feilaktige påstander kan nevnes. Det er for øvrig direkte feil når Tveter stempler naturvitenskap som ateistisk. Det er tidligere påpekt av habil anmelder som Bjørn Are Davidsen av Tveters bok nr. 2 i Vårt Land allerede 02.02.-15. Men Tveter synes ikke å bry seg om fakta. Det skyldes antagelig den bokstavelige skapertroen, som anses for guddommelig sannhet og ikke tåler hverken evolusjonslæren eller kritikk.

Det er tvilsomt at «naturen bekrefter» at nye dyrearter blir til slik som den bokstavelige skapertroen sier: Mirakuløst av intet, umiddelbart/raskt og ferdiglaget. I det nevnte spørsmålet har en vitenskapelig evolusjonslære langt mer troverdighet enn en sammenblanding av tro og vitenskap. En bokstavelig skapelse er også løsningen på alle Tveters naturfaglige problem i hans bøker, selv om det som oftest ikke sies rett ut.

Det er heller ikke å stole på når ID stempler evolusjonslæren som naturalistisk. Evolusjonslæren er sett ut fra livssyn et nøytralt stykke vitenskap. Med bekreftende eller nektende metafysiske tillegg (skapertro eller nektelse for det) blir den først teistisk- eller naturalistisk evolusjon. Da er den ikke lenger nøytral.

ID er ikke et seriøst alternativ. Men sin bokstavelige skapertro og sammenblanding av tro og vitenskap er ID en høyst tvilsom oppfatning. Den er i strid med gjeldende naturvitenskapelige regler og resultater og med den teologiske og historiske innsikt en i dag har om Bibelens skapelsesfortellinger. Det er vanskelig å se at ID har noe som helst å tilføre norsk kristenhet eller andre. ID er en blindgate. Gode intensjoner er ødelagt av den farlige, bokstavelige skapertroen.

NB! Kritikken ovenfor omfatter ikke den rent naturvitenskapelige kritikk Tveter fremfører mot evolusjonslæren. Bare den positive fremstillingen av sin egen/IDs oppfatning. En debatt om evolusjonslærens naturfaglige holdbarhet har jeg ikke forutsetninger for å delta i. Men viser til habil kritikers merknader til Tveters naturfaglige argumenter, se VL ovenfor.