Vitenskapen skal være styrende for helsetilbudet til transpersoner

Dagens lov om juridisk kjønnsskifte åpner for å bytte kjønn uten krav om diagnose. Dagens lovverk skaper mer spørsmålstegn og usikkerhet, enn det skaper trygghet blant unge. Skifte av juridisk kjønn bør kun gjelde for dem som er diagnostisert med kjønnsdysfori.

De siste årene har vi vært naive. Uten å ta stilling til konsekvensene endte vi opp med et lovverk og et behandlingstilbud for kjønnsskifte som skaper utrygghet og som ikke lytter til forskningen og vitenskapen på feltet.

I dag vet vi ikke de langsiktige konsekvensene, men vi vet nok til å ta et skritt tilbake og være føre var. Dette handler om sårbare unge, og de fortjener et verdig behandlingstilbud.

I dag har vi et dårlig regelverk for kjønnskorrigerende behandling. Noen av våre tyngste fagmiljøer selv kaller det uforsvarlig, støttet av FHI og Rikshospitalet.

De siste tiårene har det vært en økning av barn og unge, særlig tenåringer, som søker helsehjelp for kjønnsinkongruens. Årsaken er ikke kjent.

Kunnskapen om effekt av og sikkerhet ved behandling med hormoner og kirurgi til denne gruppen unge er mangelfull. Det slår UKOMs rapport fast.

De siste ti årene har det vært en økning av henvisninger fra cirka 50–70 per år i 2007–2010 til 400–600 henvisninger per år i 2018–2021.

FHI, Legeforeningen og Folkeopplysningen slår fast at vi vet lite om årsakene til den store økningen av unge som vil skifte kjønn.

Vi vet også for lite av de langsiktige konsekvensene ved behandling. De nevnte fagmiljøene har også pekt på at dagens behandling bør defineres som utprøvende behandling.

De har også tatt til orde for å heve aldersgrensen og sentralisere behandlingstilbudet for å sikre kontroll over behandlingen.

Å desentralisere behandlingstilbudet, slik regjeringen nå ønsker er feil vei å gå. En desentralisering betyr at lokalsykehus og fastleger i større grad kan starte behandling av mennesker som ønsker å skifte kjønn.

Det har blitt sterkt kritisert av FHI og Rikshospitalet. Dette er en behandling som er veldig spesialisert og hvor det skjer en rask utvikling med ny forskning og nye metoder.

Her må vi sikre at vi har en sterk nasjonal enhet som er spesialisert på behandlingen og har kontroll på tilbudet som gis.

I tillegg må vi endre dagens lov om juridisk kjønnsskifte som gjør det enklere å bytte juridisk kjønn enn å bytte mobilabonnent. I sommer har det kommet fram eksempler på hvordan folk har byttet kjønn for å utnytte seg av loven for å få kjønnspoeng.

Dagens lov frikobler biologisk kjønn fra juridisk kjønn. Lovverket bør basere seg på biologien og vi bør kun åpne for juridisk kjønnsskifte for de som har fått påvist kjønnsdysfori.

Vi politikere må ta debatten om hvordan vi skal regulere dette lovverket og samtidig ta best mulig vare på sårbare unge som har det vanskelig.

Jeg tror ikke å tøye strikken og utvide tilbudet, i strid med faglige råd er det beste for unge. Vi må la fagmiljøene og vitenskapen være styrende – det vil gi et behandlingstilbud som er trygt. Det fortjener unge som skal benytte seg av tilbudet.