Vonde historier fra flere skeive pastorer

Lørdag kom jeg hjem fra Sør-Afrika, fra møter med FOCCISA – Fellowship of Christian Councils in Southern Africa. Siden 1988 har kirker i Norge, etter hvert gjennom Norges Kristne Råd, stått side ved side med kirkene i det sørlige Afrika.

FOCCISA ble grunnlagt av kirkerådene i tolv land i det sørlige Afrika i 1980 for å støtte kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Samarbeidet mellom kirkene i Norden og FOCCISA har senere handlet om kampen mot hiv/aids og om kjønnsbasert vold. Sammen har vi utviklet materialet «One Body» som gir kirkene hjelp i dette arbeidet.

I dag står de nasjonale rådene fortsatt overfor mange vanskelige sosiale og politiske utfordringer innen helse, likestilling, økologisk og økonomisk rettferdighet, menneskehandel, migrasjon og demokratispørsmål.

Det er lett å bli mismodig når jeg får høre sterke og vonde historier om økt diskriminering og kjønnsbasert vold, som kommer på toppen av konsekvensene av klimaendringene og økt fattigdom, sult og økonomisk ulikhet og usikkerhet.

Men jeg har også hørt et budskap om håp, om en reise som er startet sammen, og jeg har erfart dialogen på sitt aller beste.

De siste dagene deltok jeg på «FOCCISA leadership capacity building meeting on gender based violence – Leaving no one behind». Her ble vanskelige og krevende samtaler møtt med åpenhet og respekt, og hvor det ble skapt trygge rom for å dele. Her var det sentrale at vi alle er skapt i Guds bilde og har samme verdi og skal behandles med respekt og verdighet, og om kirkens ansvar for et tydelige nei til alle former for vold mot mennesker.

Jeg hørte veldig sterke og også vonde historier som berører dypt. Blant annet fra flere pastorer som er skeive og som har delt sitt livs- og troshistorie, om kampen de har kjempet og om deres vandring i og med kirken.

En sa det slik: «Jeg hadde aldri trodd at det kunne skje, at jeg sitter midt blant generalsekretærene i FOCCISA og deler min historie.» Dialog, trygge rom, åpne og ærlige samtaler gjør dette mulig.

Gang på gang ble det uttrykt at vi altfor lenge har stått i ulike hjørner, uten å møtes. Nå har vi startet en felles reise – mot hverandre, hvor vi tillater oss å finne en felles grunn å stå på og å samtale på. Her trenger vi å tillate oss å stille alle slag spørsmål.

Vi har snakket sammen om hva vi kan gjøre, som regionale kirkeråd og som nasjonalt kirkeråd. Veien går ikke alltid rett fram, men det går fremover. Og de kristne rådene har en stemme som blir hørt på fra politisk nivå, ut i hele samfunnet og inn i familiene.

Økumenikk er kristne kirkers arbeid for å gjøre synlig enheten mellom kristne. Det skjer gjennom felles gudstjenester, samtaler og gjennom samarbeid om kirkens ansvar i verden gjennom misjon og diakoni. Det skjer blant annet ved å skape gode møteplasser for dialog og gjennom aktiv samhandling. Det skjer lokalt, nasjonal og globalt, og det henger sammen. Når man samles til gudstjeneste lokalt, bes det samtidig for den verdensvide kirke.

Kirke til kirke-samarbeidet i dag er viktigere enn noen gang for å bygge solidaritet og en sterk internasjonal og regional stemme for å møte flere utfordringer ulike deler av verden står overfor.

Vi lever i en urolig tid. Da trenger vi å støtte og stille opp for hverandre, kirkene sammen.

Når kirkene taler, lytter folket

Lyset skinner i mørket – og mørket har ikke overvunnet det