Vonde historier fra Somalia

I går (13/9, red.anm.) mottok jeg et brev fra en kristen somalisk venn der han forteller en vond historie. En somalisk tenåringsjente i England hadde fått kristne venner. De muslimske foreldrene likte det dårlig. Derfor reiste familien på «ferie» til Somalia. Der tok de passet fra datteren sin og ga det til en fetters kone som er bosatt i Somaliland.

Tenåringsjentas familie dro tilbake til England uten sin datter. Moren ga henne klar beskjed om at hun kom til å bli i Somalia resten av sitt liv, under somalisk kulturell og islamsk religiøs påvirkning.

Min venn ga meg telefonnummeret til «Hannah», og jeg ringte henne. Hun bor hos sin tante. Hun har det ganske greit der, men blir voktet på til alle tider. Derfor kan hun for eksempel ikke dra til hovedstaden for å oppsøke den britiske ambassaden. Imidlertid har hun kommet i kontakt med andre kristne somaliere på WhatsApp. De leser Bibelen sammen og ber for hverandre.

Hun forteller at det er mange, mange unge kvinner og jenter i samme situasjon som henne. Hun er lykkelig over å ikke ha blitt sendt til et av de forferdelige «rehabiliteringssentrene» («dhaqan celis»). «Hannah» har sluppet unna den fysiske og åndelige torturen fangene der opplever, men hun har opplevd fysiske angrep fra sin egen familie i den hensikt å tvinge henne tilbake til islam.

Da jeg var i et av Somalias naboland i februar i år, fortalte en somalisk kristen leder som har en form for pastortjeneste blant somaliske kristne i Europa, om en jente med norsk-somalisk bakgrunn. Da hun viste interesse for kristendommen, tok foreldrene henne med på «ferie» til Somalia. Der rev de i stykker passet hennes og plasserte henne på et rehabiliteringssenter. Selv returnerte familien til Norge.

Vi må ikke glemme Sahel

På rehabiliteringssenteret ble hun tvunget til å be fem ganger om dagen og resitere koranen, i tillegg til at hun ble torturert. Resultatet ble imidlertid at den unge kvinnen distanserte seg enda mer fra islam. Hun klarte etter en tid å flykte til Etiopia der hun giftet seg med en etiopisk kristen. I dag er de i kristen tjeneste blant somaliske flyktninger. Hun har ikke lenger kontakt med sin egen familie i Norge. Hvis de får vite hvor hun er, frykter hun forfølgelse.

I bøkene «En ny dag gryr i Somalia» (2022) og «Det drypper honning fra himmelen» (2023) beskriver jeg flere slike historier. Det er vondt og trist, og jeg håper norske utlendingsmyndigheter følger nøye med slik at ingen somaliske familier kan ta barn med til Somalia for så å returnere til Norge uten dem.