Debatt
Woke: En faretruende bevegelse
Det er en fin egenskap å være både bevisst og oppmerksom på hvordan samfunnet utvikler seg. At mennesker som åpenbart lirer ut av seg eksempelvis rasistiske eller homofobe utsagn bør imøtegås med en reaksjon, er ikke problematisk å gi sin tilslutning til.
Ordet «woke» blir ofte oversatt til det å være årvåken på rasisme, diskriminering og diverse former for ubalanse i maktforhold. Her ligger det en viktig klarering. Jeg mener det å være oppmerksom og våken omkring slike forhold er viktig, men at det å være årvåken fort leder til at man kan reagere altfor fort og sterkt.
Annonse
Er du årvåken, i det betydningen begrepet «woke» nyttiggjøres i vårt samfunn, er risikoen høy for at du ser spøkelser på høylys dag. Min erfaring er at mange «wokister» bortimot kribler etter å sette meningsmotstandere i bås. Gjerne i båser med betegnelser som transfob, homofob og rasist.
Det er lite formålstjenlig å finne fram en kraftig lommelykt for å lete etter eventuelle feil hos andre. For hvilket samfunn blir det? At vi alltid skal tolke hverandre i verste hensikt, sette hverandre i båser for å slippe en konstruktiv samtale omkring brennbare temaer?
Selv har undertegnede skrevet mange kronikker, blant annet om utfordringene knyttet til loven om å endre juridisk kjønn, hva er en kvinne og at det må være uproblematisk å spørre en mørkhudet person spørsmålet «hvor er du fra?».
I etterkant av disse innleggene har kommentarer kommet på at undertegnende er både transfob og rasist. Dette er helt absurde merkelapper å sette på meg, uten rot i virkeligheten.
Poenget er at «woke», og de mest ivrige innenfor denne bevegelsen, bruker en stemplingsmetode som ikke er forsvarlig for en opplyst og konstruktiv samfunnsdebatt.
Ikke bare risikerer de å se spøkelser på høylys dag ved å være årvåken, men «woke» og dens tilhengere har snudd opp ned på en av de aller viktigste rettssikkerhetsgarantiene man har, nemlig å være uskyldig til det motsatte er bevist. Dette prinsippet kalles uskyldspresumsjon og legger bevisbyrden på de som mener en person har gjort noe straffbart, ikke motsatt.
Et eksempel er nettopp spørsmålet «Hvor er du fra?» til en mørkhudet person. Spørsmålet blir stilt fordi man er nysgjerrig på den andre personen og man vil lære den personen å kjenne. Kanskje har avsender av spørsmålet vært mange ganger på det afrikanske kontinent, eller har planer om å jobbe der på et senere tidspunkt.
I slike saker legger «woke» hovedtyngden på hvordan spørsmålet ble oppfattet og opplevd at mottakeren, og særdeles lite vekt på hva som var intensjonen til avsenderen. Vi havner i en situasjon hvor mottakerens og hen sine venner kan anklage avsender for å være rasist.
Annonse
De oppfattet tross alt spørsmålet som rasistisk. Avsender vil bestride dette. Hen sin intensjon var overhodet ikke å være rasistisk, men ville bli kjent med mottakeren av spørsmålet.
Her kommer den motsatte uskyldspresumsjonen inn. Avsenderen er å stemple som en rasist, fram til det motsatte er bevist. Bevisbyrden ligger på avsenderen, som må forklare og unnskylde seg utallige ganger i et håp om at intensjonen blir forstått. Det er ikke vanskelig å ha forståelse for hvor frustrerende denne prosessen må være hos avsender av spørsmålet.
Vær oppmerksom og våken, men pass deg for å være årvåken.
