Woke – et truende konsept for demokratiet

Som ungdom i Norge i 2023 er det vanskelig å akseptere at folk ikke er kommet lenger enn å rette pekefingeren mot folk med andre meninger enn en selv.

Uheldigvis er realiteten i dag at jeg, som mange andre ungdommer, ikke får lov til å uttale oss om temaer som abort, seksualitet, legning og religion. I tillegg til dette har vi nå en forutsetning om at meninger som ikke går innenfor dagens A4-rammer er feil. Denne forutsetningen rammer ikke bare sak, men den rammer person. Derfor er det som i dag kalles woke, et truende konsept for dagens demokrati.

Woke i sin rene og direkte form betyr årvåkenhet. «Å være våken og på vakt mot det man mener er krenkende, diskriminerende eller stereotypiserende. Av mange blir ‹wokeness› betraktet som en borgerplikt i kampen mot rasisme og generell urett» (Civita, 2020).

Problemet med woke er ikke skepsis til hva som skjer rundt oss. Det er derimot bra at folk er skeptiske og gir beskjed når de mener urett forekommer. Problematikken ved begrepet ligger ikke i begrepet i seg selv, men heller i tolkningen til folk som leser det.

Er du «woke»? Eller kanskje en «slacktivist»?

Det er en kjent sak i 2023 at folk er kritisk og høylytt når det kommer til uenigheter, og det er i utgangspunktet en sunn ting for demokratiet. Men når det går så langt at folk er redde for å ytre seg på grunnlag av konsekvenser for eget liv og helse, så har det faktisk gått for langt.

Woke-kulturen støttes også opp under begrepet Cancel culture. En kultur som nekter folk inn i sosiale eller profesjonelle settinger på grunnlag av meninger en har, eller handlinger en har utført. Dette skjer på grunnlag av dokumenterte eller ikke-dokumenterte bevis. Woke- og Cancel-kulturen vi ser i samfunnet og på sosiale media i dag er en direkte trussel for både samfunnet og enkeltindividene som befinner seg i det.

Jeg er møkk lei av å få drapstrusler hver gang jeg sier noe om abortgrensen. Enten du er for eller imot abort skal du få kunne løfte ditt syn på saken. Jeg har snakket med utallige mennesker som sitter inne med ideer og kunnskap som kunne forbedret samfunnet vårt på et helt nytt plan. Men slik realiteten er i dag, er det ingen som tør å si dem høyt fordi de ikke tør å «tråkke noen på tærne».

KrF krever svar om behandling av transpersoner: – Bør trekke i nødbremsen

Jeg er selv en kristen politiker, og blir tråkket på i omtrent 50 prosent av politikken min. Men fordi 50 prosent fortsatt finner verdi i politikken jeg fronter, ville jeg ikke drømt om å slutte.

Jeg heier på de som tråkker på det jeg sier, fordi det skaper debatt og det viser meg at jeg alltid kan bli bedre. Men å kalle meg «homohater» eller «kvinnehater» kommer ikke til å hjelpe noen. Minst av alt de som sier det.

Demokratiet vårt er avhengig av individer som gir beskjed om upassende ord og atferd. Det er avhengig av årvåkenhet og kritikk. Vær woke, men vær det med barmhjertighet og en forståelse som ser mennesket før saken.

La oss være mennesker som jobber med oss selv før vi veileder vår nabo. La oss være den som ikke dømmer. Ikke minst, la oss være mennesker som møter hverandre med kjærlighet og forståelse.