For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

ROM: Er det rom bare for kristne som tilpasser seg den nye læren, eller skal det være rom i den romslige kirken også for de står for kirkens tradisjonelle lære om ekteskapet og presteembetet? spør Sverre Langeland. Her er han avbildet sammen med kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum under en debatt i april.

Yrkesforbud for Carissimi-prester?

I alle år har jeg fått høre at det er plass i kirken for meg og mine meningsfeller. Men nå når Åpen Folkekirke har inntatt flertallet i flere bispedømmeråd, kan det være grunn å spørre om det går mot yrkesforbud for prester som Bruun og undertegnede.

Publisert Sist oppdatert

Avisene Dagen (05.06.) og i Vårt Land (08.06.) skriver om presten Mikael Bruun, som på tross at han var kvalifisert og innstilt til stillingen som sokneprest i Nordreisa, ikke ble tilsatt av Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Dette brakte fortvilelse i menigheten, som har vært uten prest i to år og endelig hadde fått en søker som de ønsket seg. 13.06. melder Dagen at biskopen har grepet inn og engasjert Bruun i et års vikariat, i den stillingen bispedømmerådet ikke ville tilsette ham i. Menigheten i Nordreisa og slitne naboprester kan puste lettet ut, i alle fall i et år.

Men denne saken reiser spørsmålet om det går mot yrkesforbud for prester som står for handlingsspråket i Carissimi, og lar læresplittelsen få konsekvenser for gudstjenestefellesskapet. Tilsettingssaken avslører også en svakhet ved prosedyren for tilsetting av prester.

Powered by Labrador CMS