Ytringer mot religioner og ideologier er fortsatt tillatt

Etter å ha lest Synspunkt 15. juli har også jeg, som forfatteren, blitt rammet av forvirring, vantro og mistillit. Forfatteren sammenligner at et prideflagg ble funnet brent under en gangbro, med brenning av koranen på et offentlig torg, og er opprørt over forskjellsbehandling av disse to hendelser fra politiets side. Jeg er enig.

At politiet reagerer på at et prideflagg, som det har vært titusen av i landet i den senere tid, er funnet brent under en gangbro, uten at det var en del av en offentlig demonstrasjon mot Pride, er oppsiktsvekkende. Ville politiet reagert like sterkt om man fant restene av et norsk flagg under en gangbro?

Forfatteren beskriver det brente flagget som en ugjerning, og håper tydeligvis at de kriminelle ugjerningsmennene skal bli tatt. Så er hun opprørt over at brenning av Koranen fra SIANs side er tillatt. Dette er kanskje fordi loven beskytter mot ytringer rettet mot personer.

Jusprofessor: – Ikke straffbart å brenne Pride-flagg eller Koranen

Loven om ytringsfrihet har også sine grenser. Ærekrenkende eller falske ytringer rettet mot personer er forbudt. Ytringer mot religioner, ideologier og meninger er derimot tillatt. Ellers hadde vi ikke hatt ytringsfrihet.

Når SIAN brenner en Koran så er det en ytring mot en religion og en ideologi derfor er den tillatt. Er det så rart at noen blir provosert av at det å kritisere en religion/ideologi er så risikabelt at det har resultert i utallige terroraksjoner og drap de senere ti-år?

Jeg har hørt på noen SIAN demonstrasjoner og det som sitter igjen er den skrikende gjengen av pøbler fra Blitz huset og muslimske mot-demonstranter som hoier: «Ingen rassister i gata vår, ingen nassister i gata vår.» Er det å ødelegge en demonstrasjon en del av ytringsfriheten? Nei! Mot-demonstrantene kan søke om å holde sin demonstrasjon uken etter.

Forfatteren beskriver seg selv som en forsvarer for de svake og mot urett.

Den stakkars lille svake gruppen hun står som beskytter av, har snart 2 tusen millioner tilhengere og er den sterkeste pressgruppe i FN med 52 medlemsland. Den har enorme rikdommer og bruker de for å etablere seg i alle vestlige land med bygging av moskeer og støtte til muslimske grupper.

Hun sier at ytringsfriheten har sine grenser, og nevner Knut Westergaard, som levde de siste årene av sitt liv under konstant politibeskyttelse fordi han hadde tegnet en karikatur av Muhammed.

Jo, ytringsfriheten har sine grenser. Det er hvor en ytring er en klar oppfordring til vold.

Da må den forbys. Dersom kritikk, eller hat-kriminalitet blir forbudt, er vi på en farlig vei.

Hat-kriminalitet kan ikke defineres, og er avhengig av mottakerens reaksjon. Noen er mer tynnhudet enn andre. Kristendommen er kritisert nord og ned siden Øverland, men ingen har tenkt å foreslå at dette er hatkriminalitet. Blir «hatefull tale» kriminalisert, vil det bli umulig å vite hva som er lovlig og hva som er forbudt. Da vil taushetens tyranni bre seg i samfunnet. Akkurat som det var i Sovjetunionen.

Begrensinger av ytringsfrihet og lovgivning mot «hatsk tale» verner oss sjelden mot misbruk, ekstremisme eller rasisme. De bringer minoritetene til taushet og forsterker den dominerende politiske, sosiale og moralske orden og ideologi.

Nå skal altså et kastet lite pride-flag som noen kanskje hadde brukt til å tenne bål, bli en hatkriminell, avskyelig handling? Eller brenning av Koranen? Hvorfor kan ikke noen brenne Bibelen og se hva som skjer?

Hva er motivasjonen til å brenne Koranen? Det er ikke vanskelig å forstå. Motivasjonen er å vise samfunnet hvor voldelige motreaksjonene blir.

SIAN ble nettopp utsatt for et klart mordforsøk som endte i et livsfarlig bilkrasj.

Forfatteren sier: «Når en fredelig mann kommer rolig og bøyd til boken som brenner og vil slukke brannen med jakka si, blir han fysisk jaget bort.»

Jeg har andre opplevelser, som et drapsforsøk på SIAN som politiet måtte bruke rå makt for å stanse. Eller Charlie Hedbo der hele redaksjonen ble drept for å skrive satire, Theo van Gogh som fikk halsen overskåret for en film, eller de to jentene fra Danmark og Norge som ble voldtatt og halshugget i Atlasfjellene. Den 16. oktober 2020 fikk en lærer i Paris hodet skåret av fordi han hadde vist Muhammed karikaturtegningene mens han underviste i ytringsfrihet.

Det er jo også på sin plass å nevne at Dagens redaktør, Vebjørn Selbekk, måtte gjennomgå en vanskelig tid etter at Muhammed tegningene ble publisert i Magazinet.

Er hun opprørt over den fryktelige forbrytelsen som noen har gjort ved å brenne et pride-flagg eller den forbrytelsen mot menneskeheten som det sikkert er å brenne en Koran?

Mot disse forbrytelsene er jo de over 635 personer som er drept av islamistiske terrorister siden 2020 bare en bagatell.