Debatt
Ytringsfrihet i Stavanger, eller manglende oppdragelse?
Fra barna i Norge er små, lærer vi dem å respektere at andre snakker. Ikke snakke i munne på andre, vente på tur. De fleste skjønner at dette er en del av demokratiets grunnregler. Ytringsfriheten gjelder for alle. Alle skal få komme til orde.
Opplysningstidens Voltaire er kjent for utsagnet: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil inntil min død forsvare din rett til å si det.» Dette er blitt en grunnstein i demokratiske samfunn. Man har dialog, lytter, reflekterer, kanskje revurderer man egne standpunkt.
Annonse
I regi av Miff – Med Israel For Fred – var en stor gruppe mennesker i kveld, 14.5.2024, samlet i parken ved Breiavannet i Stavanger – i en lovlig markering av Israels «independence day» – nasjonaldag.
Det er 76 år siden at Israel ble gjenopprettet som jødisk stat 14. mai 1948. Markeringen var tenkt rolig og verdig. Slik gikk det ikke.
En gruppe «palestinaaktivister» møtte også opp i parken med mange og store palestinaflagg – og ved piping, brøling og taktfaste rop gjorde de sitt ytterste for å forstyrre og overdøve Miffs arrangement.
Se video:
At de valgte å «bue» da Israels nasjonalsang Hatikvah ble framført, er en ting, men selv da vår egen nasjonalsang «Ja, vi elsker … » ble sunget, ble det også utrolig nok «buet». Mangler de fullstendig oppdragelse? Vi er vant til å vise ærbødighet når den synges, ja, faktisk er det slik at om man sitter, reiser men seg gjerne av respekt når «Ja, vi elsker» framføres.
Anført av ledere med høyttaleranlegg og ropert, runget forbannelser over Israel og krav om å «free Palestine». Enkelte hevdet sin «rett» til sine høylytte protester ved å vise til ytringsfrihet i Norge.
Også steiner ble kastet fra palestinasympatisørene. Flere israelvenner ble truffet – dog uten at det ble rapportert om store skader. Men skremmende nok i seg selv at steiner ble kastet i Stavanger mot en lovlig markering i et land med ytringsfrihet. Og politiet …?
I forkant av denne markeringen var politiet varslet og ga tillatelse til Miffs markering i parken i Stavanger. Man ville søke å unngå noe lignende av hva som skjedde da Israels venner hadde en markering i januar 2024 –100 dager etter 7. oktober med krav om å frigi uskyldige gisler fra fangenskap hos Hamas.
Annonse
I den anledning skjedde det samme som nå: piping, buing, slagord og forbannelser mot Israel, ropt taktfast – dog uten steinkasting. Noen politifolk var i januar til stede, men evnet ikke/klarte ikke å stoppe palestinasympatisørene i deres forsøk på å overdøve israelvennenes budskap i en lovlig markering.
Vel, av frykt for en lignende opplevelse, ble politiet i forkant av dagens arrangement varslet, og det ble sagt at politiet nå var «forberedt». Politiet var ikke på plass klokka 18.00 og markeringen skulle begynne, men det var «palestinagjengen». Og de var ikke tause. Slagord, rop og skrik.
Etter hvert kom et par politifolk, men de klarte ikke å stoppe eller dempe palestinavennene. Flere politifolk kom til, men det var nedslående å merke hvor tafatte de var, og uten å klare å stoppe palestinavennenes ulike forstyrrelser og aktiviteter. De tok ikke engang fra dem lydutstyret deres.
«Palestinasympatisørene» er i sin fulle rett til å ha demonstrasjoner og markeringer der de kan la sine slagord og synspunkter runge. Jeg har ikke hørt noe om at Palestinakomiteens arrangementer har blitt utsatt for slike protester av folk som er uenige med dem eller ser annerledes på situasjonen i Midtøsten.
Skulle bare mangle. Kun et snev av anstendighet skulle være nok til å respektere markeringer av synspunkter som ikke er sammenfallende med ens egne.
Å ha toleranse og respekt for andre er ytringsfrihetens premisser, og som borgere i et demokratisk land er det viktige prinsipper å leve etter. I skole og samfunn tilstrebes respekt, toleranse, dialog og samarbeid, og det krever at man lytter til hverandre.
Det var skuffende og forstemmende å oppleve slik «mangel på folkeskikk» vi var vitne til i kveld. Alle skal ha rett til å ytre seg, men ikke i munnen på hverandre.
