Debatt
LOVVEDTAK: En ny lov ble vedtatt i Danmarks parlament 7. desember, som gjør det ulovlig å vanhellige enhver hellig tekst. Her møter utenriksminister Peter Hummelgaard pressen etter avstemmingen.
Mads Claud Rasmussen / AP / NTB
Ytringsfrihet og ansvar: Hvor går grensen?
I Danmark har lovgiverne nylig tatt et skritt for å beskytte hellige skrifter ved å kriminalisere handlingen av å brenne eller ødelegge dem. Dette har vekket debatt rundt ytringsfrihetens grenser. Som både kristen-katolikk og medlem av partiet Rødt, finner jeg meg midt i dette spenningsfeltet.
Noen hevder at å offentlig sjikanere hellige skrifter og religioner er en rettmessig form for ytring som må beskyttes. Men kan vi kalle brenning av hellige skrifter en ytring? Dette er spørsmålet som tvinger oss til å reflektere over grensene for ytringsfrihet. Selv om ord alene kan være ytringer, er handlingen av å ødelegge hellige symboler en aktiv handling som går ut over verbale ytringer.
Ytringsfriheten gir oss rettigheter, men den kommer også med et ansvar. Å brenne hellige skrifter er ikke bare et uttrykk for meninger; det er en handling som kan såre millioner av mennesker globalt. Kan vi overse det potensielle resultatet av slike handlinger; sinne, hat og til og med voldelige angrep mot uskyldige?
