– Barn blir mer empatiske av å lese om mennesker

En fersk rapport konkluderer med at barnebøker som handler om antropomorfe dyr, dyr med menneskelige egenskaper, ikke er like effektfulle i bøker som skal være moraldannende for barn.

Med andre ord mener rapporten at bøker som Ole Brumm hadde vært mer virkningsfulle om de hadde hatt mennesker som hovedkarakterer.

Lang tradisjon

Dette fremstår ganske betydningsfullt ettersom en stor del av den formative litteraturen opp gjennom årene er skrevet om dyr. Ta for eksempel Æsops fabler som er et av de eldste eksemplene på morallitteratur, og som nesten utelukkende handler om dyr. Eller de kjente og kjære fortellingene fra den engelske barnebokforfatteren Beatrix Potter.

I en gjennomgang fra 2002 av 1000 barnebøker viste det seg at halvparten handlet om dyr og deres omgivelser. Bare to prosent av disse handlet om realistiske dyr.

– Ble mer egoistiske

I eksperimentet skulle barna lese den samme fortellingen, «Little Raccon learns to share» (små vaskebjørner lærer å dele), men i den ene varianten var vaskebjørnene byttet ut med mennesker. I tillegg leste barna i kontroll-gruppen en bok som ikke handlet om sjenerøsitet

Barna fikk så ti klistremerker i bytte mot å være med i eksperimentet. Men i samme slengen fikk de også fortalt at det var et annet, anonymt barn som ikke fikk noen klistremerker.

Å lese en bok «hadde en umiddelbar påvirkning på barnets sosiale adferd. (...) Etter å høre historien om menneskelige karakterer ble barna mer sjenerøse. Til sammenligning ble de mer egoistiske etter å høre den samme fortellingen med antropomorfe dyr» skriver forsker Patricia Ganea i forskningsartikkelen.

– Ikke overrasket

Professor i barne- og ungdomslitteratur, Nina Goga, stiller seg noe skeptisk til resultatet av forskningen.

– Bør forfattere være pedagogiske når de skriver om moral?

– Jeg synes det må være et mål å skrive litteratur der relasjonen mellom mennesker og mennesker, eller mennesker og dyr drøftes. Den har som regel en etisk dimensjon. Det kan også ha noe å si for fremstillingen om det er klima, død eller samlivsformer det dreier seg om. Også i barnelitteraturen bør dette drøftes eller forhandles om. Jeg tror at den beste litteraturen er den som lar leseren ta del i forhandlingen uavhengig av om det dreier seg om dyr eller mennesker.

Utelatt eksemplene

– Det oppleves som en svakhet ved artikkelen at forfatterne har utelatt visuelle eksempler på hva de har gjort, forteller illustratør og professor ved institutt for design, Hilde Kramer. Kramer har selv en rik portefølje av illustrerte barnebøker.

– Dermed er det egentlig ikke mulig å ta stilling til prosjektet.

– Men dersom denne forskningen viser seg å være riktig, er dette noe barnebokforfattere bør tenke på når skriver?

– Vel, gitt at det var sant, så ja. En hver forfatter ønsker jo å nå frem og få fortalt sin historie.

– Lettere å fordøye

Barnebokforfatter Tracey Corderoy mener at det skaper distanse for leseren at karakterene er dyr.

– Det gjør moralen i historien mykere, og slik lettere å fordøye. Noen vil si at dette utvanner moralen og gjør den mindre effektiv, men den umiddelbare muligheten til å «redde ansikt» som man får gjennom å bruke dyr gir ofte resultater, i min erfaring, i å holde leseren engasjert, sier hun til The Guardian.

– Tør ikke møte barnet

Hilde Kramer opplever at «Little Raccon» er laget av utøvere som egentlig ikke tør å møte barnet.

– Faktorer som fargebruk, mimikk, uttoning (myk avgrensning) av illustrasjon mot papirflaten og så videre, er søvndyssende søtt. Vi har sett slike figurer før, og egentlig er det likegyldig hvilket dyr som skildres.

Hun mener at det viktigste ikke er hvorvidt forfatteren bruker dyr eller mennesker.

– Forlag og utøvere bestreber seg på høy kunstnerisk kvalitet, og om dette er til stede, tror jeg at diskusjonen om man skal bruke dyr eller mennesker er unødvendig. Barn stiller eksistensielle spørsmål og bør få bokutgivelser som gir dem bearbeiding av de spørsmålene de stiller seg. En rekke norske illustratører har vunnet internasjonal anerkjennelse med utgivelser som tar opp sammensatte emner som sorg, død, familievold og mobbing. De lykkes fordi de tar barnepublikumet på alvor gjennom bokutgivelser med høye kunstneriske kvaliteter, sier Kramer.