Bibelens urhistorie er Guds åpenbaring
Arne Taxt farer vill, fordi han ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds mirakuløse kraft
Arne Taxt hevder i Dagen 6. juni at «bokstavelig skapertro og ID ligger i strid med både anerkjent skapelsesteologi, anerkjent naturvitenskap og en anerkjent evolusjonslære».
Ingen av disse «anerkjente» regner med at Gud har grepet inn på mirakuløst vis ved skapelsen av alle ting, og heller ikke da han på Noahs tid sendte syndfloden over jorden som en dom over menneskenes ondskap, eller da han skapte språkforvirring ved Babels tårn på grunn av menneskenes hovmod.
Annonse
Ifølge Taxt er således «beskrivelsene av hvorledes Gud skaper, hersker og dømmer i Urhistorien … bare forfatternes mennesketanker». Men det finnes intet bevis for at «de bibelske urhistoriene er mer eller mindre påvirket av de eldre babylonske urhistoriene», slik Taxt påstår.
Tvert imot, så atskiller den bibelske urhistorien seg på flere måter avgjørende fra de babylonske skapelses- og syndflodsberetninger, og det kan heller ikke anses som fastslått at disse siste er «eldre» enn de bibelske.
GT-professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Jens Brun Kofoed, skriver således i sin bok «Konge, præst og gartner - Menneske i Guds verden» (Fredericia 2016) at «det (er) ikke umuligt, at den identiske struktur i Israels forhistorie i 1 Mos 1-11 går helt tilbake til patriarktiden, og at patriarkerne bragte den med sig fra Mesopotamien til Kanaan, og at Moses derfor havde adgang til en muntlig eller skriftlig version af den, …» (s. 149).
For Jesu sanne menighet vil imidlertid «beskrivelsene av hvorledes Gud skaper, hersker og dømmer i Urhistorien» uansett alltid være og forbli en grunnleggende del av Guds åpenbaring, og på ingen måte «bare forfatternes mennesketanker».
Arne Taxt farer vill, fordi han ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds mirakuløse kraft (jf. Matt. 22:29)!
