Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB Scanpix
Døden på resept
Hva slags samfunn er det som tilbyr ensomme pasienter og svake grupper døden i stedet for omsorg, sosialt nettverk eller eventuelt økonomisk bistand?
Tilhengerne av eutanasi og assistert selvmord argumenterer gjerne for at dødshjelp er den riktige løsningen ved uutholdelig lidelse i livets sluttfase. Det er viktig å være klar over at en slik restriktiv praksis er det ingen land som praktiserer. Foreløpig er det kun Benelux-landene, Sveits, Canada og enkelte stater i USA som har legalisert aktiv dødshjelp.
Den «strengeste» modellen, den såkalte Oregon-modellen, tillater legeassistert selvmord (hvor pasienten selv inntar medikamentet) i livets sluttfase. Dette gjelder for pasienter med en forventet levetid på høyest seks måneder. Det er imidlertid ingen krav om uutholdelig lidelse.
Nederland innførte en lov som godkjente eutanasi og legeassistert selvmord i 2002. Da hadde landet allerede i mange år hatt en praksis hvor leger kunne påberope seg nødrett hvis de hjalp pasienten til å dø. Allerede på 90-tallet ble psykisk sykdom likestilt med fysisk sykdom. Da loven ble innført, fikk barn ned til 12 års alder rett til eutanasi og pasienter kunne på spesielle vilkår gi fullmakt til eutanasi om man på et senere tidspunkt mistet beslutningskompetansen (for eksempel ved demens).
