Dødsviktig å tenke nytt om nødhjelp
Verden har ikke en sjanse til å møte krisene i verden uten å tenke nytt.
Flom i India, Bangladesh og Nepal som rammer over 40 millioner. Tørke på Afrikas Horn som rammer like mange, mens rekordsterke orkaner truer og dreper i Karibia. Klimaendringer og konflikt bidrar til at verdens humanitære kapasitet er for lengst overstrukket. Krisene kommer hyppigere, og de varer lengre. Vi må tenke nytt.
I tillegg til klimaforverring er et rekordhøyt antall mennesker fordrevet på grunn av konflikt, så totalt er det 130 millioner mennesker som har behov for humanitær assistanse i verden i dag. Det gis også mer penger enn noen gang til nødhjelp, men på langt nær nok til å hjelpe dem som prøver å overleve i verdens humanitære kriser. Da blir det åpenbart at vi ikke kan fortsette som vi alltid har gjort. Vi må tenke nytt, søke nye løsninger og nye partnerskap. Et godt sted å begynne er med menneskene som bor der krisene inntreffer.
Vi må huske at lokale nødhjelpere er der før, under og etter krisene. De som blir rammet er også de første til å hjelpe. Lenge før nyhetskameraene er der har kirker, templer og moskeer, lokalt Røde Kors og Røde Halvmåne, lokale myndigheter, politi og brannvesen og frivillige startet livreddende arbeid.