«En banebrytende murbrekker»

Professor Peder Borgen fyller 95 år 26. januar.

Metodisten, økumenen og kirkemannen, Professor dr.theol. & PhD, Peder Johan Borgen fyller 95 år torsdag 26. januar. Etter sin utdanning og videreutdanning var han førstelektor i Kristendomskunnskap ved Universitetet i Bergen, og deretter professor i Det nye testamente og dets gresk-romerske omverden ved Universitetet i Trondheim fra 1973 til 1993, og avsluttet sin yrkesmessige karriere der som seniorforsker i 1999.

Jon Magne Lund, tidligere redaktør i avisen Vårt Land, og medforfatter i Norsk Biografisk Leksikon, skriver i sistnevnte publikasjon at Peder Borgen «har fungert som banebrytende murbrekker innen det teologiske vitenskapelige miljøet i Norge og var den første metodist og første medlem av noen norsk frikirke som tok den teologiske doktorgrad ved et norsk universitet». Han ble senere også den første frikirkelige teolog som ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin teologiske forskning.

Metodist: en kirkelig minoritet

Peder Borgen vokste opp på Lillestrøm i en metodistisk kirkesammenheng, og har forblitt metodist hele sitt liv. Hans barne- og ungdomsår fant sted i en tid da Den norske kirke omfattet cirka 95 prosent av det norske folk, og denne kirkens plass i folket virket solid og dominerende. Men for frikirkene kunne majoritetskirkens dominans stundom bli opplevd som både begrensende og hemmende. I denne kirkelige sammenheng ble Borgen en skikkelse som sto sentralt i å markere og fremme metodistisk identitet. Men som metodist tilhørte han også et kirkelig minoritetsmiljø i Norge.

Det kom også til å prege ham på mange måter. Han ble en utrettelig forkjemper for de frikirkeliges rett og krav i et statskirkelig landskap, og han ble i den sammenheng også en forkjemper for religionsfrihet i vid forstand. Da han selv ville studere teologi, var dette ikke mulig på Menighetsfakultetet for de tok bare opp lutherske studenter; senere fikk han møte lignende hindre både ved stipend- og jobbsøknader. Han var derfor Metodistprest i Harstad i to år, og professor ved Wesley Seminary i Washington i fire år.

I 1966 ble han førstelektor ved Universitetet i Bergen selv om dette nok var i strid med daværende norsk lov. Da han imidlertid søkte et professorat i kristendomskunnskap samme sted i 1970 møtte han igjen krav om luthersk kirkemedlemskap. I mellomtiden var et slikt krav blitt opphevet for den allmenne skolen, og et iherdig lovarbeid førte til endringer slik at ikke-lutheranere også kunne undervise i teologi/kristendomskunnskap på universitetsnivå fra januar 1972. Borgens søknad ble en viktig faktor i dette arbeidet. Dermed ble han ansatt som professor ved Universitetet i Trondheim i 1973.

En anerkjent internasjonal bibelforsker

Som nytestamentlig forsker har Borgen særlig fokusert på Johannesevangeliet, men også på andre nytestamentlige skrifter, og ikke minst jøden Filon av Alexandria (Egypt) som levde omtrent på samme tid som Jesus og Paulus, og som hadde en stor litterær produksjon som jødisk filosof, politiker og bibeltolker. Borgens hovedarbeide – hans norske doktorgradsarbeid fra 1966 – er en studie av Johannesevangeliets beskrivelse av brødet fra himmelen (Johs 6), sett i lys av Filons teologi og andre jødiske skrifter.

Avhandlingen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og er en av de få norske dr.grads avhandlinger som er blitt publisert internasjonalt hele tre ganger. Hans senere arbeider om Filon av Alexandria har også vært med på å gjøre Borgen kjent, kanskje mer internasjonalt kjent enn hjemme i lille Norge. Her hjemme førte nok hans frikirkelige status og det forhold at han ikke arbeidet ved noe teologisk fakultet til at han ikke ble bredere kjent. Hans faglige arbeider er da også helst blitt publisert i utlandet og på engelsk. I 2020 kom det derimot ut en biografi på norsk om Borgen; i 2022 også den publisert i USA.

Frikirkelig- og økumenisk

På 1980 tallet ble Borgen sterkt engasjert i økumenisk arbeid, og som kritiker av det norske statskirke systemet. I 1979–84 var han medlem i en internasjonal dialogkommisjon – opprettet av Det lutherske Verdensforbund og Metodistkirkens Verdensråd – som hadde som mål å etablere en tekst som kunne tjene som basis for at lutherske og metodistiske kirker kunne ha en økt utveksling av predikanter kirkesamfunnene imellom, og et utvidet og gjensidig nattverdsfellesskap. Metodistkirken i Norge godkjente dokumentet og arbeidet for en slik utvikling, men Den norske kirke (Dnk) fant ikke tiden moden for en slik utvikling og økt fellesskap.

1980 årene var også en tid for et utstrakt arbeid med en klargjøring av forholdet mellom Dnk og staten, og en utvikling av Dnks indre strukturer. Peder Borgen markerte seg her som en talsmann for en løsriving av Dnk fra staten. Men heller ikke dette reformarbeidet førte til store endringer da.

Som professor i Trondheim forsøkte Borgen å åpne vinduer mellom vitenskap, kirke og kultur. Han etablerte etterutdanningskurs for lærere, som ble veldig populære, ikke minst fordi de fokuserte på et vidt spekter av emner innen kirke, kultur og skole. Han innså at også næringslivet hadde behov for økt kunnskap om ulike kulturer og religioner, og arrangerte flere kurs for norske næringslivsledere.

Innen delvis samme interessefelt ligger også hans engasjement i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som har sitt hovedsete i Trondheim, og er Norges eldste vitenskapelige selskap. Han ble medlem i 1979, var visepreses i 1990–96, og dets preses i 1996–99.

En særs aktiv pensjonist tid

Borgen har ble pensjonist i 1999, men en meget aktiv sådan. Samme året flyttet de også tilbake til hans hjemby Lillestrøm. En rekke artikler om nytestamentlige arbeider er i denne tiden blitt publisert internasjonalt, likedan nasjonale arbeider om lokalhistoriske og metodistiske emner. I denne tiden har han også vært sterkt engasjert av samenes historie, og spesielt historien om bakgrunnen for opprettelsen av samenes nasjonaldag, som feires 6. februar.

Samenes første landsmøte, som er utgangspunkt for denne nasjonaldagen, ble holdt i Metodistkirken i Trondheim. Borgen fikk her kombinere sine historiske interesser og sin kjærlighet til Metodistkirkens historie i Norge.

Hans store åremålsdag blir tilbrakt i Lillestrøm sammen sin kjære kone Inger, og resten av den nære familie.

Kilder:

Jon M. Lund, «Peder Borgen», Norsk Biografisk Leksikon, nå tilgjengelig via https://nbl.snl.no

T. Seland, Peder Borgen. Metodist – Økumen – Professor i en brytningstid. Cappelen Damm: Oslo, 2020 (Engelsk språklig utgave: Crossing Borders. The Life and Work of Peder Borgen in Context. Wipf & Stock: Eugene, Or., 2022)