Jan Henry Heitmann til minne

En hedersmann, lederskikkelse og inspirator i norsk kirke- og samfunnsliv er gått ut av tiden. Mandag 5. desember døde Jan Henry Heitmann på Drammen sykehus etter et hjerneslag, 73 år gammel.

Etter juridisk embetseksamen i 1973 og personalarbeid ved Universitetet i Bergen, ble han organisasjonssjef i Israelsmisjonen i 1976. Da han kom til oss i Haifa og til vår menighet av Jesus-troende jøder og palestinske kristne, var vi spente på hva denne vestlandsjuristen kunne by på, og Jan overrasket.

Han stilte enkle spørsmål, åpnet våre øyne nettopp for vår israelske kontekst og ble en kjærkommen veiviser. Ikke ved å fortelle hva vi burde gjøre, men ved å få oss til å se og beskrive veien videre i vår tjeneste. Det ga inspirasjon og retning for de neste årene.

Den gangen fikk vi et glimt inn i det som skulle bli Jans livsverk med innovative bidrag til ledelse, organisasjonsutvikling og personalarbeid. Fra Israelsmisjonen gikk veien i 1983 til en stilling i Miljødepartementet, før han to år senere sammen med sin kone Brynhild etablerte rådgivningsfirmaet Heitmann PLUS. Jan var i front for et lederideal og en strategisk tenkning som ser ansatte og frivillige medarbeidere som en ressurs, og gir dem rom og retning.

I alle år siden har han vært underveis, som skattet foredragsholder, mentor og veileder for misjonsorganisasjoner og kirkelige råd, for offentlige virksomheter og frivillige sammenslutninger. Hans brede forfatterskap med mange bokutgivelser har forsterket sporene han etterlater seg.

Slik han skrev og foredro som fagperson, deltok han i familielivet, i en stor vennekrets og i Frogner menighet i Lier. Med varme og underfundig humor var han opptatt av det gode, gi det rom og utvikle det. Selv delte han fra kilder som beriket ham, fra klassisk litteratur, som musikalsk feinschmecker, turgående naturelsker og filatelist, og ikke minst fra troens kilder. I mange år var han styreleder i Bibelleseringen og blant annet medlem av Menighetsfakultetets styre.

Gjennom alle år bevarte Jan sitt engasjement for det jødiske folk og Israel, Ebenezer-hjemmet i Haifa og for Øst-Europa. Som frivillig bidro med foredrag og bibeltimer her hjemme og var en drivkraft i kontakt med lutherske menigheter i Ungarn.

I dag takker vi Gud for Jan og står sammen med Brynhild, sønnene Henning og Edgar, Carsten og Ruben og deres familier i sorg og savn, men også i tro og håp. Nå er Jan «forfremmet til herlighet». Guds fred over hans velsignede minne!