– Jeg var mye sintere på kirken før

Som en av Norges mest profilerte astrofysikere mener Eirik Newth at det ikke finnes nok data for å fastslå om Big Bang skyldes tilfeldigheter eller har et guddommelig opphav.

– Det finnes veldig konkrete vitenskapelige data som peker i begge retninger, sier Newth.

Han peker på det velkjente faktum at vi lever i et univers hvor alle naturlovene synes å være skrudd sammen slik at vi kan eksistere.

– Jeg aksepterer jo at det er veldig rart.

– Du skjønner kristne som sier at det er et gudsargument?

– Ja, i høyeste grad.

Superstjernen Carl Sagan

Dagen møter Eirik Newth i sentrum av Oslo for en samtale om de store spørsmålene og forholdet hans til kristen tro.

Vi har ikke snakket lenge sammen før han henviser til Carl Sagan, som har vært svært viktig for ham. Den amerikanske vitenskapsmannen ble en superstjerne på 80-tallet med tv-serien Kosmos som også NRK sendte.

– Som Sagan tenker jeg at universets opprinnelse er et stort mysterium, sier Eirik Newth.

– Men Sagan ble vel ofte oppfattet som en ateist?

– Det stemmer nok. Sånn var det på 80-tallet. Mange brukte sterke ord, sier Newth og viser til hvordan den kristne høyresiden kjempet imot evolusjonslæren. Også Big Bang-teorien møtte motstand fra kristne.

– Men den katolske kirke aksepterte Big Bang-teorien allerede i 1951. Kanskje ikke så rart siden det var en katolsk prest og vitenskapsmann som lanserte den.

Kalte seg ateist

Allerede før han begynte på skolen var Eirik Newth fascinert av verdensrommet – og tilhørende store spørsmål. Han kastet seg over variert vitenskapelig litteratur.

Ideen om at det fantes en konflikt mellom naturvitenskap og gudstro sto sterkt.

– Har du også kalt deg for ateist i løpet av livet?

– Ja, det har jeg nok. På 80-tallet, svarer Newth.

I dag bruker han betegnelsen agnostiker om sin egen tro.

For noen tiår siden gjorde han også et forsøk på å melde seg ut av Den katolske kirke som han var døpt inn i som barn. Han tok kontakt med kirken, men fikk beskjed om at det var en litt møysommelig prosess.

– Da droppet jeg det. I dag synes jeg det er helt greit å si at jeg er katolikk. Jeg er mye mindre sint på kirken nå.

«Drittsekk-ateister»

For 15 år siden dukket de såkalte nyateistene, med Richard Dawkins i spissen, opp i offentligheten med påstander om at all religion var farlig og irrasjonell. Newth hadde ikke sansen.

– Jeg var imponert over bøkene til Dawkins. Han var en fabelaktig talsperson for utviklingslæren. Forskningen hans har vært viktig. Men som religionskritiker var han en skuffelse, sier Newth som kaller denne typen aggressive ateister for «drittsekk-ateister».

Han mener likhetene mellom en del religiøse og en del ateister er påtagelige. Begge gruppene opptrer intolerant og respektløst.

Vurderingen hans henger kanskje sammen med hans oppvekst i en familie der religion ble diskutert med respekt og nysgjerrighet.

– Far var engelsk, men kom fra en irsk, katolsk familie. Mor meldte seg tidlig inn i Human-Etisk Forbund, sier Newth. Han kaller faren for en troende katolikk som aldri har gått til messe.

– Han gikk på en skole drevet av nonner. Og de var forferdelige, forklarer Newth. Faren fortalte om vold og overtramp.

Skiller mellom budskap og talspersoner

For noen tiår siden fikk usympatiske religiøse mennesker ham til å ta sterk avstand til alt som hadde med religion å gjøre.

Nå tenker han litt annerledes.

– Selve ideen eller budskapet kan jo være sant selv om talspersonene er ufyselige. Slik kan det jo også være med politikk. En ideologi er ikke feil bare fordi de som forsvarer den er håpløse.

Samtidig har farens familiehistorie gitt ham et svært positivt bilde av Frelsesarmeen. For da familien reiste fra Irland til England, kom de til havna i Liverpool uten å ha noen ting. Da ble de reddet av Frelsesarmeen.

– Så jeg gir alltid litt ekstra til Frelsesarmeen fordi de var der.

Konflikt mellom tro og vitenskap

Etter seks år med universitetsstudier – og et hovedfag i astrofysikk – ble Eirik Newth freelancer. I mer enn 30 år har han snakket på inn- og utpust i NRK og andre medier om romfart og universets mysterier. Og han har skrevet en haug med bøker.

– Du skrev temmelig kritisk om kirkens kamp mot vitenskap i boken «Jakten på Sannheten»?

– Jeg skrev boken i 1994 og oppdaterte den litt for få år siden. Helst burde jeg gjort det grundigere. Hadde jeg skrevet boken i dag, ville den nok blitt annerledes, sier Newth.

Han mener at materialet som historikere og forskere i dag forholder seg til er annerledes enn for 30 år siden. Det er blitt mindre vanlig å sette vitenskap og religion opp som konkurrerende motsetninger.

Ulike teorier

Hvis det ikke finnes en hensikt bak universet, en Gud som var ansvarlig for det store smellet, er et vanlig alternativ i dag å henvise til den såkalte multiversteorien.

Den innebærer at det vrimler av ulike universer, og det blir dermed en slags akseptabel tilfeldighet at vi lever i akkurat det universet der alt stemmer.

Newth mener en slik teori kan stemme.

Men han fascineres også av simuleringshypotesen. Ifølge den lever vi alle som i en simulering, og det forutsetter en allmektig, allvitende og allstyrende kraft bak det hele.

– Jeg ser på den teorien som et interessant gudsargument, sier Newth.

Som astrofysiker fascinerer det ham at den katolske kirke helt siden 1891 har hatt et observatorium av høy kvalitet. Til å begynne med lå det i utkanten av Vatikanet. Nå befinner det seg ved pavens sommerresidens rett utenfor Roma.

Eirik Newth gir en varm anbefaling av en film om observatoriet hvor dagens leder, jesuittprest og astronom Guy Consulmagno, avviser at det er en konflikt mellom Bibelens fortelling om skaperverket og oppdatert naturvitenskap.

Den unødvendige lidelsen

Heller ikke utviklingslæren oppfatter Eirik Newth at kommer i konflikt med kristen tro.

– Den forteller jo om en enkel lov som skaper et fantastisk mangfold. Hvorfor ikke tenke at det er Guds hånd som har ordnet det slik? spør Newth.

– Hva tenker du om kristne som synes det er vanskelig å tenke at en god Gud vil bruke så mye lidelse for å skape vår verden? Utviklingslæren betyr jo at bare de sterkeste overlever?

– Jeg skjønner det perspektivet. Og jeg har jo mye lettere for å tro på en Gud som har startet det hele enn å tro på en Gud som virker i hverdagen, sier Newth.

Han snakker om hvor vanskelig det er for et troende menneske å akseptere all unødvendig lidelse. Som barnekreft.

– Jeg kan kanskje tro på en Gud som er aktiv her og nå. Men jeg vil ikke, sier Newth.

Hans problem med ondskapens realitet er et slags ekko av morens avvisning av all gudstro. Den hadde sammenheng med de grufulle historiene om holocaust.

– Mange i hennes generasjon konkluderte med at Gud ikke finnes. For han grep jo ikke inn, forklarer Newth.

Dyp meditasjon

– Vil du si at du har interesse for åndelighet?

– Absolutt. Jeg drev med meditasjon i en lang periode. Helt frem til pandemien. Så ble jeg for sliten, sier Newth.

Han opplevde at meditasjonen hadde en religiøs dimensjon som satte han i kontakt med et eller annet utenfor ham selv. Han viser til Albert Einstein som snakket om «den gamle» (på tysk «der alte»).

– Meditasjonen ga meg enda mer forståelse for religiøsitet, sier Newth.

Han er åpen for at ulike religiøse ideer egentlig handler om det samme. Han viser til den kjente fortellingen om seks blinde menn som får et møte med en elefant og deretter beskriver den svært ulikt.

– Kanskje vi rett og slett ikke er smarte nok til å forstå det hele.

– Et slikt perspektiv er vel mer nyreligiøst enn katolsk?

– Ja, bortsett fra at buddhismen er mange tusen år gammel. Jeg er egentlig ikke så opptatt av det nyreligiøse.

Samme kunnskap, ulik tro

Eirik Newth forteller at han aldri deltok på skolegudstjeneste. Det handlet mer om at faren var katolikk enn at moren var humanetiker.

– Men jeg tror at religiøse spørsmål ble grundigere diskutert hjemme hos oss enn hos de som gikk til skolegudsteneste, sier Newth.

I løpet av samtalen med Dagen uttrykker han stor forståelse både for morens avvisning av kristen tro og for farens katolske tro.

Han påpeker også at de to var enige om mye.

– Vi må konstatere at på en del områder, som når temaet er religion, så kan ulike mennesker, med det samme kunnskapsgrunnlaget, likevel komme frem til ulike konklusjoner.