Jordmoren benyttet seg av reservasjonsretten etter 17 år

I en tenkt fødestue skal et bitte lite menneske snart se dagens lys for første gang.

Men der babysengen og dynen pleier å stå klar ved siden av mors seng, ligger det en liten kurv med et hvitt tørkle.

Et svangerskap skal snart avbrytes.

På fødestuen står jordmor klar til å bistå, med forløsning, smertelindring og støtte til en kvinne som sårt trenger hennes hjelp.

Flertall for å utvide abortloven

Denne våren ble abortloven igjen satt på dagsorden. Flere partier ønsker å utvide grensen for selvbestemt abort. SV og Rødt gikk på sine landsmøter inn for å fjerne abortnemndene. Mens Ap, Venstre og MDG vil utvide grensen for selvbestemt abort fram til uke 18.

I dag har kvinner rett til selvbestemt abort inntil uke 12.

Seks prosent av jordmødrene i dag har reservert seg mot å delta i abortinngrep, ifølge en undersøkelse utført av NSF Jordmorforbundet, som kom ut i august i år.

Blant dem er jordmor Aina Schøld.

Det kommer et varsel

I 2014 varslet jordmødre ved Oslo universitetssykehus Ullevål om foster som levde flere timer etter senabort. I etterkant kom den daværende regjeringen med en presisering i abortforskriften.

Den fastslår at dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal et foster antas å være levedyktig etter 21 uker og seks dager. Dette ble gjort for å tydeliggjøre når et foster skal antas å være levedyktig.

Hvorfor vil jordmødre reservere seg mot abort?

Også jordmor Aina Schøld støttet presiseringen da den kom, men alle senabortene hun hadde vært involvert i som jordmor hadde vært etter lov og forskrifter. Hun så derfor ingen grunn til å reservere seg.

– Senabortene er en del av jobben og en rettighet som kvinnene har, tenkte hun.

Slik foregår en senabort

På den tenkte fødestuen har kvinnen har fått tabletten som starter riene. Før fødselen har kvinnen allerede fått tabletten som har til hensikt å få fosterets hjerte til å slutte å slå.

En senabort-fødsel foregår på samme måte en ordinær fødsel. Jordmor er der for å forløse babyen og lindre kvinnens smerter, både fysisk og psykisk.

Forskjellen skjer når fosteret er ute. Da legger som regel ikke jordmor den nyfødte opp på mors mage, men oppi den lille kurven og under det hvite tørkleet.

Hjertet har som regel sluttet å slå på dette punktet – men ikke alltid.

Så bærer jordmor den lille ut av fødestuen.

I konflikt med seg selv

For jordmor Aina Schøld var det flere situasjoner som ble for vanskelige å stå i, men av hensyn til pasientene vil hun ikke gå i detalj på hva som har skjedd.

– Jeg begynte å grue meg til å gå på jobb, og jeg kjente det i magen, forteller hun.

I 2017 kom tanken om å reservere seg: «Men hva med kvinnene som trenger jordmødrenes hjelp?» grublet hun. «De trenger oss jo til å få utført et inngrep de har lovfestet rett til.»

Samvittigheten gjør det vanskelig både å fortsette som før, og å ikke gjøre det.

Lojaliteten jordmoren har til arbeidsplassen og kollegaene er også sterk. Tanken om hvordan det blir for jordmødrene som står igjen med belastningen når kollegaene reserver seg, plager henne.

Advarer mot å glemme kvinnene

Abortloven sier ingenting om hensynet helsepersonellet som skal utføre abortene, men i august sa jordmødrene noe selv.

En undersøkelse blant 341 jordmødre i Norge, viser at hvis retten til selvbestemt abort utvides til 18 uker, sier hver fjerde jordmor at de vil benytte reservasjonsretten. Nær halvparten vil gjøre det samme gjelder hvis grensen utvides til uke 22 eller fjernes helt, ifølge undersøkelsen, som ble gjennomført av NSF Jordmorforbundet.

Advarer Kristen-Norge mot «pinnsvintaktikk»

Dette fikk Jordmorforeningen til å reagere. «Undersøkelsen har lav svarprosent og er derfor ikke representativ for Norges om lag 3500 jordmødre», påpekte medlemmer av Jordmorforeningen i et debattinnlegg i blant annet Aftenposten.

– Hensynet til kvinnen skal veie tyngre enn hensynet til jordmødrene som gjennomgår senabortene, advarte innsenderne fra Jordmorforeningen.

Tvilen kommer

Også Schøld mener at hensynet til kvinnen alltid skal veie tyngst, men for fem år siden begynte hun å spørre seg selv om hva uønskede gravide trenger mest.

– Noen bøyer seg fram og blir overrasket over å se at fosteret er større enn forventet når det kommer ut.

Hun understreker at denne type opplevelser ikke må tas lett på.

– En senabort er en stor avgjørelse og griper inn i en kvinnes fysiske og psykiske helse. Kvinnen trenger omsorgspersoner rundt seg som gir korrekt info om hva som venter henne underveis og etterpå.

Den erfarne jordmoren fikk ikke fred med tankene sine. Hun visste hun kunne be om sykmelding, men valgte i stedet å reservere seg mot å bistå i svangerskapsavbrudd. I dag er det fem år siden.

Ønsker offentlig debatt

Hvis abortgrensen utvidet til 22 uker ønsker nesten halvparten av jordmødrene i undersøkelsen fra Jordmorforbundet at de vil reservere seg. Schøld sier hun har flere kolleger som har uttrykt det samme.

«Hvordan skal det gå med kvinnene som trenger vår hjelp, hvis alle jordmødre som synes det er ubehagelig reserverer seg?», er imidlertid et spørsmål flere av dem stiller seg.

Spørsmålet om abort slo ned i magen min som en knyttneve

Schøld håper på en politisk debatt om når barnets livsrett starter og hva det er mulig for en jordmor å være med på. Dette kan forebygge belastende arbeidssituasjoner og ytterligere reservasjoner, tror hun

– Jeg tror ikke politikerne egentlig vet hva som foregår inne på fødeavdelingene under en abort, selv om alt skjer etter forskriftene.

– Hadde de forstått hva senabort innebærer hadde debatten kanskje sett litt annerledes ut enn hva den gjør i dag, sier hun.

Unngår offentlig debatt

Jordmorforeningen har på sin side valgt ikke å ta debatten om barnets livsrett og jordmødrenes tåleevne offentlig. Politisk leder Kari Aarø forklarer hvorfor:

– Som fagpersoner synes jeg vi skal forholde seg til debatten om hvordan vi skal støtte kvinnen eller paret i den vanskelige situasjonen de er i, helt uavhengig av hvilke valg de har gjort og vårt personlige syn i saken.

– Tar jordmorforeningen debatten internt?

– Det er jo sånn at i alle fora som det finnes ulike folk, så finnes det ulike syn som blir debattert.

Frimodig kirke ønsker avklaring etter at konservativ prest ikke fikk jobb

– Hva kan gjøres med samvittighetsspagaten noen jordmødre opplever mellom lojaliteten til kvinnen og kollegaene på ene siden, og barnet de tar imot på andre?

– Som helsepersonell opplever man mange krevende situasjoner, og vi trenger å få luftet ting. Det bør gjøres på avdelingene, og det bør det være rom for, uavhengig av hvilket syn man har.

Vil samarbeide mer på tvers av ulike syn

I likhet med jordmor Aina Schøld mener også Kari Aarø at informasjonen kvinnen får i forbindelse med senabort ikke alltid er tilstrekkelig.

– Vi kan bare støtte oss til de erfaringene som har kommet fram i mediene. Der hører vi om kvinner som føler seg godt ivaretatt, mens andre har opplevd tilbudet som mangelfullt, sier hun.

– Hva må forbedres?

– Det handler om å forbedre den støtten de får rundt hele prosessen, både når de skal ta valget, kommunikasjonen med nemndene og etter selve inngrepet.

– Dagens abortlov ivaretar samvittighetsfriheten best

Hun poengterer at det er ingen som tar lett på abort.

– Svangerskapsavbrudd kan være en enorm belastning og krise for kvinnen eller paret som opplever det, og da må de ikke overlates til selv, hvis de ikke ønsker det, sier jordmorlederen, som tror løsningen ligger i samarbeid.

– Alle parter, uansett syn, bør sette seg ned og finne ut hvordan vi kan enes om informasjon og oppfølging som gir kvinnene et bedre tilbud, sier Aarø.