Kelly Smevik til minne

MINNEORD

Ingen har som Kelly Smevik gitt Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde et ansikt og en representant. Hun var fra Åkvik på Helgeland og reiste ut som frelsesoffiser fra Sandnessjøen i 1954. Året etter ble hun ordinert til tjeneste; en tjeneste som i nærmere 70 år handlet om den målgruppen som hadde vunnet hennes hjerte: De døve, de blinde og – ikke minst! – de døvblinde.

I 2002 fikk hun H.M Kongens fortjenestemedalje for dette, overrakt av daværende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland. Da var hun allerede pensjonert som frelsesoffiser, men ikke fra tjenesten for «sitt folk».

Det var i 1917 Frelsesarmeen tok opp et eget arbeid blant døve i Norge. Den gang besto det sjelesørgeriske tilbudet til Norges døve av én – 1 – «døveprest». Frelsesarmeens offiserer var på mange måter pionérer når det gjaldt å bruke tegnspråk i kommunikasjonen med døve. Den «offisielle» linja var munnavlesning. Lenge før det ble etablert en faglig utdannelse av tegnspråktolker, var frelsesoffiserene viktige kanaler for Norges døve når det gjaldt kommunikasjon. Kelly fungerte som tegnspråktolk både i private og offentlige sammenhenger nær sagt til siste dag. Så sent som våren 2021 tok den da 88 år gamle frelsesmajoren på seg å besøke en døvblind person i Nord-Norge.

Som frelsesoffiser var Kelly opptatt av å formidle evangeliet. Om dette sa hun veldig vakkert: - De «store omvendelsene» har jeg ikke sett så mye av. Men jeg har sett mange langsomme soloppganger».

Nils-Petter Enstad