Klara Lie til minne

Klara Lie døde fredelig på Majorstuhjemmet 21. august, nær 90 år gammel. Med henne er en institusjon i Kristen-Norge gått bort. Vi er mange som står tilbake i dyp takknemlighet og med ikke så lite vemod.

Klara var en skarpskodd akademiker som med sin bakgrunn som sykepleier, helsesøster, familieterapeut og byens første narkotikakonsulent, brukte sine erfaringer og sin veiledergave som lektor på Høgskolen i Oslo. Der nøt hun stor respekt.

Det resulterte også i flere bøker fra hennes hånd. Den siste, «Hvordan møte eksistensielle og åndelige behov?», betraktet hun som den viktigste. Her beveget hun seg, grundig og viselig, inn på et felt der hun mente at norsk helsevesen hadde – og fortsatt har – en betydelig berøringsangst.

Selv møtte jeg Klara Lie på den vekkelseskristne arena i 1972. Der hadde hun også mye å by på, åndelig våken, dedikert og ressurssterk som hun var. I Jesusvekkelsens dager var det lite å si på den ungdommelige entusiasmen. Åndelig dømmekraft kunne det derimot skorte litt på. Her var Klara god å ha.

Som leder av Guds Fred sto jeg overfor teologiske og åndelige problemstillinger av mange slag. Klara ble en viktig diskusjonspartner, medhjelper og venn gjennom alle disse årene. Hun betydde svært mye for lederskapet og ble også en hyppig brukt sjelesørger av mange.

Da jeg etablerte stiftelsen P22 innen rusomsorgen i 1990 med mange gode venners hjelp (for å prøve å få den ti år gamle konkursrammede virksomheten på beina igjen), var Klara den første personen jeg spurte om å bli med i styret. Uten henne hadde det aldri gått bra. Med sin bakgrunn i KrFs bystyregruppe forsto hun seg på hvordan vi skulle drive lobby og operere i Rådhuset. Med sin lange erfaring i rusomsorgen, og med sitt store nettverk, ble hun en viktig ressurs i alle de 12 årene hun var med i styret.

Det sier også noe om hennes kapasitet at hun samtidig var sterkt engasjert i Oase-bevegelsen og andre frivillige sammenhenger.

Klara fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt lange virke innen sosialmedisin. Medaljen var vel fortjent. Som menneskefisker, forbeder og utrettelig sjelesørger for mange, ligger det nok noe gjevere og venter på henne nå.

Hun satset livet på Jesus, nå er hun vel fremme. Jeg lyser fred over Klara Lies gode minne!