Kristne pensjonister trosset UDs reiseråd til Russland – Dette opplevde de
– De så nok det som et under at vi kom, sier Lillian Løitegård (73).
Dagen har tidligere skrevet om den norske bedehusmannen Steinar Harila, og hans planer om å sende hjelpesendinger til Russland.
3. juni 2023 tok Steinar Harila og reisefølget på 18 seg over fra Finland til Russland. Gruppen besto hovedsakelig av pensjonister, og målet var å innvie den nye bibel- og landbruksskolen i Taitsy utenfor St. Petersburg.
Idet Dagen kontakter Steinar Harila, grunnleggeren av hjelpeorganisasjonen Harilastiftelsen, ligger han på sykehuset med prolaps i ryggen. Ryggsmertene hadde han gjennom hele turen, men han angrer ikke på at han dro.
– Jeg tror alle som var med på turen opplevde det som veldig sterkt. Vi fikk be med 92 mennesker til frelse, og vi ble møtt med så mye vennlighet og opplevde at Jesus gikk foran oss og åpnet dører, sier Harila.
– Åpne dører
I tillegg til de 19 personene i reisefølget, fraktet turbussen et halvt tonn med bibler, barnebibler og klær.
Ved grenseovergangen fra Finland ble de stoppet og fortalt av tollvesenet at EU hadde strenge restriksjoner på at det ikke skulle fraktes noen varer over til Russland.
Da tollsjefen fikk høre om arbeidet til stiftelsen, ble de imidlertid sluppet inn med alle varene, forteller Harila.
Tollvesenet på den russiske siden var like imøtekommende.
– Den nye tollsjefen sto smilende og ventet på oss, forteller Harila, som er godt kjent med det russiske samfunnet.
Ifølge Harila hjalp tollsjefen dem med å fylle ut alle papirene de trengte. Hun fortalte nemlig at takket være tuberkulosesykehuset som Harilastiftelsen hadde bygget, så hadde moren hennes en jobb å gå til.
Dette ble begynnelsen på en tur deltakerne beskriver som fylt med åpne dører, sterke møter med sårbare mennesker og mye glede.
En ny start i livet
Vel fremme i byen Taitsy, utenfor St. Petersburg, var det klart for åpningsseremoni og feiring av den nye bibel- og landbruksskolen. Målet er at gjennom kurs og skolegang kan unge som faller utenfor det russiske samfunnet, få fagbrev og bibelundervisning. Det er også et mål at de skal gi evangeliet videre.
– Vi sikter spesielt mot ungdommer som er oppvokst på institusjoner, forteller Harila.
Ifølge offentlige statistikker har Russland 654 000 hjemløse, foreldreløse barn, selv om andre kilder oppgir høyere tall.
Når de kommer ut av institusjonene blir 80 prosent enten rusmisbrukere eller kriminelle. 10 prosent klarer seg greit, mens 10 prosent tar selvmord.
– Vi ønsker å gi dem en start videre i livet, sier Harila.
Harila påpeker at arbeidet til stiftelsen bidrar lite til den russiske statskassen. Hjelpen har ikke noe med regimet å gjøre, men er rettet mot å hjelpe de fattige som Russland og EU har glemt.
Han stiller seg kritisk til sanksjonene, og skulle ønske at man kunne komme med andre løsninger. For sanksjonene rammer nesten bare de uskyldige, sier han.
– Jeg forstår at ondskapen må stoppes, men det er de fattige som lider av det.
Første hjelpesending
Pensjonist og tidligere sosionom, Lillian Løitegård (73), var med som deltaker på turen. Dette var hennes første gang på en slik tur.
– Jeg fikk mange kommentarer før jeg dro, hvor folk lurte på om jeg ville havne i fengsel og sånt. Da kjente jeg at jeg ble irritert. Det handlet jo ikke om mitt behov for å reise dit, men om å kunne være noe for menneskene der borte.
Løitegård forteller videre om at gruppen reiste mye, og at de holdt møter hver kveld. De besøkte flere institusjoner drevet av Harilastiftelsen, blant annet barnebyen Vårsol, et eldresenter og et senter for rusmisbrukere. De skulle også dele ut 1.700 matposer.
– Jeg kunne ikke hjelpe til å bære, for det gjorde så vondt, forteller Løitegård, som har hatt en hjerteoperasjon.
– Men telle, det kunne jeg. Så når de skulle ha ut matposer av bussen, så telte jeg poser.
– Var det noe på turen som gjorde spesielt inntrykk på deg?
– Folk var veldig glade for at vi kom. De hadde jo virkelig bedt for at vi skulle få til å komme. Og jeg tenkte «Jammen, det er jo bare oss. Vi er jo helt vanlige mennesker.» Men de så nok det som et under at vi kom, for det er nesten ingen som reiser til Russland om dagen.
Å besøke senteret som tar seg av 300 rusmisbrukere, gjorde også inntrykk på Løitegård, som selv har arbeidet i 10 år på Evangeliesenteret.
I møte med en mor og hennes sønn som var rusmisbruker, var det mye Løitegård hadde lyst til å si. Men ordforrådet begrenset seg til «spasiba» (takk).
– Jeg ville så gjerne snakke med moren og spørre henne «Hvordan har du det?»
Yngstemann i gruppa
Sammen med de 18 pensjonistene, var også Torgeir Nygård (38), som ble ansatt i Harilastiftelsen i fjor.
Men det å være yngst, var ikke noe problem.
– Vi var alle så innstilt på det samme oppdraget, og det var et fantastisk fellesskap i bussen. Jeg var i forkant litt usikker på hvilke forventninger jeg skulle ha til turen, men ble så til de grader positivt overrasket, sier Nygård.
– Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått se og oppleve.
– Hva gjorde sterkest inntrykk på deg i løpet av turen?
– Det var veldig mange som søkte forbønn og ville ta imot Jesus som sin frelser. Det var fantastisk å se Gud i aksjon i et lukket land som Russland. Det er ikke et lukket land for evangeliet.
Det gjorde også inntrykk på Nygård å møte alle barna i barnebyen Vårsol. Noen av barna hadde bodd på gata blant hunder, men nå fikk de den omsorgen og tryggheten de trengte.
– Folk merker at hele verden vender dem ryggen, men vi kom og trosset de norske reiserådene. Det betydde veldig mye for dem, og det var tøft å skulle forlate dem og reise tilbake til trygge Norge, sier Torgeir Nygård.
Veien videre
Tilbake i Norge håper Steinar Harila å bli frisk igjen i ryggen. For planen i sommer er å ha møter i Kirkenes og delta på Nordkalottstevnet i Vestre Jakobselv.
– Ti prosent av befolkningen i Kirkenes er russere, og vi ønsker å nå dem, sammen med med alle beboerne i Sør-Varanger, sier Harila.