Minneord: Domorganist Magnar Mangersnes hadde en usedvanlig evne

Etter domorganist Magnar Mangersnes,

f.31/10 1938 – d.09/1 2023.

Som gammel elev av den nå avdøde domkantor Magnar Mangersnes, synes jeg det er på sin plass å hedre hans minne også i avisen Dagen. Mangersnes var født på Radøy i 1938, men vokste opp på Frekhaug i Meland kommune, før han senere bosatte seg nærmere Bergen.

Magnar Mangersnes hadde en usedvanlig evne – og stor interesse for musikk og engasjerte seg derfor tidlig i musikklivet på hjemstedet sitt. Det sies at han som ungdom syklet fra hus til hus for å verve unge gutter til musikkorpset Skala, og var selv med og drev dette i flere år. Det var musikken som skulle bli hans vei i livet. Derfor tok han musikkutdannelse i Bergen og utdannet seg til organist og kantor.

Mangersnes var ansatt som organist i Meland, Ytre Arna og Laksevåg kirker, i tillegg til at han var timelærer i musikk ved Nordhordland folkehøgskole. I begynnelsen av 1970-tallet ble han også domkantor i Bergen domkirke og stiftet på den tiden Bergen domkantori og Bergen oratoriekor. Gjennom sin kirkemusikalske kompetanse i mer enn 60 år høynet han det klassiske kirkemusikkmiljøet i Bergen mer enn noensinne, og hadde en enorm innflytelse på det kirkelige musikklivet.

Han arrangerte årlige oppsetninger med kor og orkester av de store religiøse klassiske verkene, som i årevis fylte domkirken til randen. Blant annet fremførte han med sine kor 161 av Bachs kantater, og det står det stor respekt av. Konsertene var viden kjent som fremragende og sjeldsynt i sitt slag.

Andre arbeidsfelt innen musikklivet har blant annet vært; dirigent for Harmoniens kor, Bergen lærerskoles kor, undervisning i kordireksjon ved Grieg-akademiet, konsulent og rådgiver i orgelspørsmål i Bjørgvin bispedømme.

Personlig minnes jeg ham mest som min private orgellærer. Bergen musikkonservatorium leide orgelet i gamle Bergen frikirke, som øvingsinstrument. Vi hadde mange timer på orgelkrakken der. Når sant skal sies var han nok bedre til selv å traktere tangentene, enn å lære fra seg. Men han viste dyp respekt for elevene sine, med sitt lune, ærlige og varme vesen. Hans vesen uttrykte så tydelig den store mester Johann Seb. Bachs eget motto: «Soli Deo Gloria» (Gud alene skal ha æren).

Personlig måtte jeg avbryte studiene mine vedrørende orgelspill, da en fingerskade førte meg i en annen retning i livet. Men minnene etter kjennskapet med Mangersnes står fortsatt levende for meg. Han åpnet for meg døren inn til en større verden. For på folkehøyskolen på Frekhaug underviste han i korsang og gjorde klassiske oppsetninger med Scala og skolekoret. Derved åpnes døren for meg inn til verdiene som ligger i den klassiske musikkverden. Det er jeg takknemlig for i dag.

Magnar Mangersnes var en kristen. Og jeg husker som det var i går at han sa i en morgenandakt: «Jeg vil så gjerne få streke under det rike og veldige ved Guds storhet og makt. Så dere må unnskylde at jeg tar et eksempel fra musikkens verden …» Og så gjorde han det. Han var så redd for å fremheve seg selv. Det var bare «Soli Deo Gloria». Gud alene skal ha æren.

Fred over Magnar Mangersnes sitt minne.