Ny samlivsetikk utfordrer lokalt
«Det skjer en enorm endring i samfunnets forståelse av etisk spørsmål knyttet til familie og samliv. Hvordan bør vi som lokale kirker forholde oss til dette?»
----
Det har som du sier forgått et skred i samfunnets forståelse av familie- og samlivsetikken. I 1972 ble de sovende paragrafene som forbød samboerskap og homoseksuelle handlinger avviklet. Det fleste av oss er vel glad for den endringen. I 1993 ble partnerskapsloven innført, i 2008 fikk vi den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og i 2017 omdefinerte Den norske kirke ekteskapet og innførte kirkelig bryllup for to av samme kjønn. Parallelt med det har vi hatt en voldsom endring i den allmenne forståelse av disse temaene.
Flere lovendringer
I 2008 ble ikke bare ekteskapsloven endret, men også Bioteknologiloven, Barneloven, Adopsjonsloven og Partnerskapsloven. To kvinner i parforhold får statens hjelp til assistert befruktning, et barn kan bytte ut far med en medmor og likekjønnede par fikk lov til å adoptere.
Denne utviklingen fortsetter. Kjønnsskifte, flere kjønn, polymorøse samliv, større aksept av kjøp og salg av sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Flere av de politiske partiene går svært langt i disse spørsmålene. Så får vi også en lovgivning som begrenser ytringer. Deler av dette er allerede integrert i Likestillings- og diskrimineringsloven og er også gjort gjeldene på f.eks. familieområdet. Dette er også på vei inn i Straffeloven og omvendt bevisbyrde får gjennomslag. Dette gir perspektiver som er urovekkende. Pave Ratzinger snakker om «relativismens diktatur».
Utfordrende
Samfunnet bestemmer gjennom dette at ekteskapet ikke er en skaperordning, men en sosial konstruksjon som et stortingsflertall kan definere og omdefinere. Relasjonen mellom mor-far-barn er ikke lenger unik, men en variant blant flere.
I den nye tenkningen om kjønn og samliv er alle kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer helt sidestilte: hetro, homo, bi, poly, trans, osv. Kjønn er fleksibelt, all frivillig seksualitet er akseptert og hovedfokuset er på voksnes rettigheter, mens barnas rettigheter nærmest ser ut til å være underordnet!
På statens regning
Ett uttrykk for samfunnets aksept er hvordan foreningen FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) på statens regning skal gi veiledning om seksualitet i for eksempel barnehager, offentlige skoler, helsesektor, mv. FRI mener at «alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og reelt samtykke er positivt».
Dette er svært utfordrende - ikke minst for barn og unge. De er utsatte og sårbare. Det dreier seg om hvem jeg er. Det gis svært få rammer, idealer og normer. Grenseløs frihet er idealet. Forvirring, usikkerhet og eksperimentering med påfølgende kroppslige, følelsesmessige eller åndelige utfordringer. Dessuten koster det svært mye for barn- og ungdom å stå opp mot trenden i samfunnet.
Hva gjør vi som kirke?
Mitt i alt dette lever vi som kirker. Hva gjør vi? Vi tror at Johannes 1.14 om betydningen av nåde og sannhet er en god veiledning. Begge deler er viktig og uunnværlige. Rick Warren sier at det finnes to løgner om toleranse: «a) Hvis du er uenig i et menneskes livsstil, er det fordi du frykter eller hater dem. b) Å elske noen betyr at du godtar alt de tror eller gjør.» Dette er meningsløst. Man behøver ikke gå på kompromiss med sin overbevisning for å være barmhjertig.
Vi må ikke være redde for å si hva vi som kirker står for. Å tenke seg at vi så å si kan gå under radaren og fortsette å mene og tro som før er en umulighet. Da vil vi bli overkjørt av samfunnet og vi vil miste våre ungdom i denne meget avgjørende saken. Vi må være villige til å betale prisen det koster å snakke om familie- og samlivsetikk på en måte som er i tråd med Skriften og på en annen måte enn det som er akseptert i samfunnet.
Radikal nåde
Samtidig - og det er viktig: Vi må vise en radikal form for nåde mot alle mennesker. Mennesker som velger å leve annerledes enn det vi mener er riktig, har samme verdi som oss. De må være våre venner som vi elsker som oss selv. Jesu nådefulle holdning må prege oss.
Dette betyr at vi må være nøye med hva vi sier, hvordan vi sier det vi sier og hvilke holdninger vi preges av. Vi må være nøyaktige i måten vi snakker på, og vi må aldri bruke skjellsord. Det er heller ikke riktig å snakke med mennesker som ikke deler vår tro på en måte som fordrer at de skal leve som oss.
Sentralt skriftsted
I kirken må vi veilede alle medlemmer og medarbeidere, spesielt barn- og unge om hvordan Bibelen ser på familie og samliv. Sentralt i denne undervisningen bør skriftsteder som for eksempel dette stå sentralt: «Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast på sin kvinne og de to skal være ett» (1. Mos. 2:24, Matt. 19:5, Mark. 10:7-8 og Ef. 5:31).