Rachel Eirin (6) og Benjamin (8) går på Normisjons dyreste grunnskole

– Vi blir virkelig satset på, sier rektor Svein Bjarte Sårheim.

Det lukter friskt av tre og linoleum i det nye skolebygget til KFskolen. I en stor, luftig aula tar Rektor Svein Bjarte Sårheim tar imot Dagen med et fornøyd smil om munnen.

– Vi er jo litt stolte over den nye skolen vår, så jeg må få lov til å fremsnakke den litt, sier han.

Sårheim snakker om det lave CO₂-avtrykket fra veggene kledd med staver i massiv eik, mens han tar Dagen med på omvisning.

I tillegg til å være klimavennlig skal eiketrestavene symbolisere en av skolens verdier: «kvalitet». For å vise at skolen er en del av lokalmiljøet er den tegnet med fire trebygg tett i tett, som en gjenspeiling av trehusbebyggelsen i byen.

Fra før eier Normisjon ungdomsskolen Kristelig Gymnasium i Oslo, men med en prislapp på drøye 170 millioner er KFskolen Normisjons dyreste nysatsing innenfor grunnskoleutdanning. «Drømmeskolen» kaller det KF-skolen den selv på sine hjemmesider.

Alt arbeidet er utført av profesjonelle, og det har ikke vært innsamlingsaksjon eller dugnad knyttet til byggingen.

Doblet boltreplassen

Sårheim åpner døren til 6-åringenes klasserom. Det er lyst og romslig med et tilhørende svart, lite rom.

– Plass til læring var første innspillet vi fikk av lærerne når det nye utbygget skulle utformes, ifølge rektoren.

– Minstekravet er to kvadratmeter per elev. På KFskolen har hver elev nesten fire kvadratmeter, hvis du inkluderer kreativrommet.

Han åpner en foldedør til det mørke lille rommet ved siden av klasserommet.

Dagen før Dagen kommer på besøk har læreren tatt rommet i bruk til å krydderlukting, slik at elevene kan lære ved hjelp av assosiasjoner.

Så vidt Sårheim bekjent er det kun KFskolen som har et slik rom.

– Tanken bak kreativrommet er at elevene skal få utvikle seg til å bli den de er skapt til å være, sier han.

– Det er ikke bare de som liker å sitte stille ved pulten og lese og regne som får tilegne seg kunnskap. I kreativrommet får de lære i spennende og annerledes omgivelser.

– Perfekte elever

For KF-rektoren handler det om å se hver enkelt elev. Dette skal både lærere og elever bli minnet på gjennom skolens kjerneverdier: Godhet, kvalitet, sannhet, tilgivelse og kreativitet.

– Vi tror Gud har skapt alle barn perfekt, ivrer Sårheim.

– Det høres kanskje litt svevende ut, men for oss er det blitt en greie: det finnes ikke vanskelige elever, bare vanskelige situasjoner med elever.

Målet til rektoren er at elevene skal høre at de er skapt perfekte hver dag.

– Et skoleår har 190 dager. Hvis du får høre det hver dag i 190 dager, så gjør det noe med deg, sier han og legger til:

– Denne anerkjennende godhetskulturen; det er slik vi ønsker folk skal merke at dette er en kristen skole.

Bruker troen som miljøterapeut

Ute i skolegården står miljøterapeut Elisabeth Godmann og holder vakt over elevene som leker.

Hun gikk til KFskolen fra en stilling i den offentlige skolen for to år siden.

– Å bruke troen min aktivt i jobbhverdagen – og å snakke om Jesus med barna, hvis anledningen byr seg, betyr mye for meg, forklarer hun.

Miljøterapeuten har imidlertid valgt å sende sin seks år gamle datter til den offentlige skolen der familien bor.

– Vi var veldig i tvil om vi skulle sende datteren vår her eller der, men så har datteren min mange gode kristne venner som også skulle begynne på den offentlige skolen. Og andre venner selvfølgelig. Og så ville vi knytte oss opp mot det lokale miljøet der vi bor og da falt valget på den offentlige skolen. Det er noe positivt med det også.

Dette mener elevene

Skolen er bygget for å kunne ta inn til 365 elever. Denne høsten fikk 206 barn plass. Til tross for at maks antall ikke er nådd står flere på venteliste.

Grunnen er at hvis en klasse blir full kan de ikke starte opp en ny klasse, hvis det for eksempel bare er fire elever som ikke har fått plass i én klasse.

– Om fem til sju år ønsker vi å fylle skolen helt opp, forklarer Sårheim.

– Nå først må vi komme skikkelig på plass i bygget og nye lærere skal få komme godt i gang. Det er viktigere å levere på kvalitetskravene enn å sprenge kapasiteten.

Ute i skolegården leker to av elevene, Benjamin Feed Humborstad (8) og Rachel Eirin Bevan (6). Hos dem er ikke skolens kvalitetskrav i fokus.

– Hva er det beste med KF-skolen?

– Å være ute, sier Rachel Eirin.

– Er det det beste?

– Ja. Og at skolen er stor, sier Benjamin.

Vil inspirere til å starte friskole

Med nytt skolebygg og friske ideer er håpet til rektor Sårheim å inspirere flere menigheter til å starte egen skole.

Dét er ikke ukontroversielt.

Rekordmange elever går nå på privatskoler i Rogaland, ifølge tall presentert i Stavanger Aftenblad nylig. Hvorvidt Stavanger og Rogaland trenger enda en privatskole har vært gjenstand for debatt blant lokalpolitikere så vel som blant kristne foreldre.

– Hva tenker du om bekymringen for at den offentlige skolen tømmes for kristne lærere og elever?

– Når jeg hører fra en far at sønnen har sagt at læreren sier at påskeevangeliet bare er et eventyr ingen tror på lenger, så er jeg glad det finnes en alternativ skole, sier Sårheim og vedgår:

– Jeg er ikke naiv på den måten at jeg ikke tror det da blir færre kristne elever i den offentlige skolen. Det skulle det gjerne ikke vært, men hvis ikke friskolene hadde eksistert tar man retten vekk fra de barna som trenger og ønsker det.

– Derfor skulle jeg ønske at de som ikke ser behovet for friskoler likevel kunne være med og heie på dem som faktisk har glede av dette tilbudet.

Han påpeker at de ikke har startet KF-skolen fordi de tror de er bedre enn den offentlige skolen.

– Det vet ikke vi noe om. Vi kan bare fortelle om hva vi vil fokusere på, så må det være opp til foreldrene å bestemme hvor de vil sende barna sine.