Sjelesørger og bøssebærer

– Det er veldig berikende å få møte mennesker på denne måten, sier Helmersen til Dagen.

Han er en av de mange frivillige soldatene i Frelsesarmeen som bruker av sin tid til å selge Krigsropet og samle inn penger til det lokale arbeidet. I 15 år har John vært et fast innslag på ulike kjøpesentre i Bergens-området. Dagen har fulgt ham på sin post ved Sletten senter i Bergen, hvor han gjerne står i fire-fem timer i slengen.

– Alltid velkommen

Ikledd den lett gjenkjennelige Frelsesarmeen-uniformen har John tatt plass inne på senteret. Med Frelsesarmeens blad, Krigsropet, i ene hånden og innsamlingsbøssen i andre, tar det ikke lang tid før den første forbipasserende stanser opp og gir sin skjerv til «armeen». Noen kjøper Krigsropet, mens andre kun legger penger i bøssen og går videre uten å si så mye.

Enkelte slår av en prat med Frelsessoldaten. Vennlig og smilende takker han for kjøpet av bladet, eller pengene de la igjen i bøssen, og som vil komme vanskeligstilte mennesker i nærområdet til gode.

Helmersen trenger ikke si noe for å få folk til å gi, for de aller fleste kommer bort helt av seg selv. Arne Inge er en av dem som alltid gir penger når han ser Frelsesarmeen er på plass på Sletten senter.

– Frelsesarmeen gjør veldig mye bra for dem som har falt utenfor. Alle er velkommen hos dem. Og så er det alltid hyggelig å slå av en liten prat når de står her, sier Arne Inge som ikke ønsker etternavnet sitt på trykk.

Sjelesorg på torget

For John handler det om så mye mer enn å selge Krigsropet og samle inn penger. Vel så viktig er kontakten han får med enkeltmennesker, og det har blitt mange samtaler i årene han har stått vakt for Frelsesarmeen. På mange måter fungerer frivillige og ansatte i «armeen» som nåtidens sjelesorgkontor på gatehjørnet.

– Jeg kan se tilbake på mange gode samtaler. Når en kommer i prat med folk, åpner de seg gjerne. Noen forteller kanskje om en vanskelig situasjon de står i. Andre om sin tro og tvil. Dette er også noe av drivkraften ved å stå år etter år på denne måten, fastslår Helmersen som opprinnelig er fra Haugesund, men bosatt i Bergen.

– Født i friluft

Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen bekrefter at selgerne av Krigsropet ofte fungerer som det lokale «kirkekontor» og sjelesorgarena.

Ifølge Smith-Solevåg resulterte Krigsrop-salg i 2016 til titusenvis av møter med mennesker på gatehjørner fra Kirkenes til Mandal. Det sier noe om kontaktflaten organisasjonen har i lokalsamfunnene.

– Frelsesarmeen er jo født i friluft, og det å møte folk ute i lokalsamfunnet er en integrert del av vårt oppdrag. En av måtene vi gjør det på fortsatt er å være til stede med Krigsropselgere. Vi vet det blir lagt merke til når noen av våre selgere av en eller annen grunn ikke er på den vanlige plassen, og mange av dem har faste kjøpere, forteller kommunikasjonssjefen til Dagen.

«Overpenger» i bøssene

Smith-Solevåg opplyser at svært mange av de 104 korpsene (menighetene) i Frelsesarmeen har selgere av Krigsropet ute i felten. Salget av det tradisjonsrike bladet er en ting, men pengene som havner i bøssene har også stor betydning for det lokale arbeidet. I 2016 kom det inn 4,3 millioner kroner på denne måten.

– Selgerne fungerer jo også som innsamlingspunkter, for det er mange som gir i bøssene uten å kjøpe bladet - eller de gir mer enn det bladet koster. Dette ­kalles «overpenger» og er netto inntekt til de lokale kirkene våre, sier han.

Smith-Solevåg legger til at Krigsropet siden 1888 har vært organisasjonens verktøy for å spre de gode nyhetene om Jesus, men også fortelle lesere om det arbeidet Frelsesarmeen driver.

Ut til folket

Tilbake på Sletten senter står John Helmersen tålmodig og trofast på sin vakt for «armeen». For ham er dette en tjeneste for Gud, men også en måte å være en synlig kristen ute i samfunnet på.

– Frelsesarmeen er jo nesten eneste organisasjonen som er synlig på denne måten, og jeg mener det er viktig at kristne våger å være til stede der hvor folk er. Noen tenker kanskje at det må være kjedelig å stå sånn time etter time på et senter, men alle de gode samtalene gjør det veldig meningsfylt. I tillegg blir man jo kjent med veldig mange hyggelige mennesker, sier John Helmersen.