«Tok bolig iblant oss»
Tabernaklet. Det var et av de spennende ordene vi lærte på skolen. Tabernaklet var stedet der Gud ville bo midt iblant folket sitt. Han glemte dem ikke, nei, han tok bolig blant dem og var dem helt nær. Den vanskelige ørkentidens lyspunkt var dette: Gud har ikke forlatt sitt folk. Han bor blant oss.
Joh 1:14 er et av de store jule-ordene i Bibelen.
«Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.»
Vanligvis synes jeg ikke teologer skal si: «På grunnteksten står det egentlig». Men i dag vil jeg gjøre det.
På grunnteksten står det egentlig «Ordet ble menneske og slo opp sitt tabernakel iblant oss.»
Den verden vi lever i, kan fortone seg som en ørken for oss som Guds folk. Vi ser vi ikke alltid hvor veien går. Vi kjenner oss hjelpeløse. Men har Gud glemt oss? Nei. Han har tatt bolig iblant oss. I Jesus har han selv blitt menneske. En av oss. Han er oss helt nær. Det er den vanskelige ørkentidens lyspunkt for oss.
For Israel var tabernaklet selve midtpunktet. Den Gud som de tilhørte, var hos dem.
For oss er Jesus midtpunktet.
«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, Der samles mine tanker som i sin hovedsum.»
Ja. For der er Gud selv. Han er kommet for å ta seg av vår sak. Det må vi takke ham for i mellomjula.
Les de 100 siste andaktene her