Torhild var politikeren av folket, for folket

Da Torhild Brandsdal ble valgt inn på Stortinget i 2017, på et utjevningsmandat fra Vest-Agder, var vi mange som tenkte at dette var et naturlig neste steg for den erfarne politikeren.

Gjennom et langt politisk virke knyttet Torhild mange vennskapsbånd. Hun var raus og ekte. Torhilds engasjement handlet om folk, ingen skulle havne utenfor. Engasjementet førte ofte til klar og tydelig tale. Og det kom alltid fra et varmt sted. Derfor snakket alle godt om Torhild. Hun var en dame man fort ble glad i.

Onsdag 28. september døde hun, omgitt av sine nærmeste, 66 år gammel og etter en tapper kamp mot kreftsykdommen.

Når historien om Torhild skal skrives, blir det hennes lange innsats som ordfører i Vennesla som vil ta mest plass. Hun ble valgt til dette vervet i 1999, etter å ha vært kommunestyremedlem siden 1991. Den gang kunne hun ta plass som Venneslas første kvinnelige ordfører. I dag holder hun fortsatt tittelen som Norges lengst-sittende kvinnelige ordfører. Torhild var en ordfører av folket. De opplevde at hun lyttet og forsto dem. Hun etterlater seg dype spor i en bygd hvor alle har et forhold til denne rause og jordnære ordføreren. Hun var politikeren av folket, for folket.

På Stortinget fikk hun plass i kommunal- og forvaltningskomiteen hvor hennes ordførerbakgrunn kom til stor nytte i spørsmål om kommunenes selvråderett og som tjenesteleverandør til innbyggerne. Det var også i denne komiteen hun markerte seg tydelig i kampen for de som ofte ikke kan kjempe sin egen kamp - mennesker som trenger en trygg havn og søker tilflukt i Norge etter et liv på flukt.

Torhild la også ned en solid innsats som tillitsvalgt i partiet. I åtte år var hun fylkesleder for Vest-Agder KrF og i flere år var hun også en del av fylkespartiets administrasjon, både som assisterende fylkessekretær og fylkessekretær.

Sommeren 2018 fikk den erfarne, men forholdsvis ferske stortingsrepresentanten vite at hun led av kreft. Behandlingen så i første omgang ut til å ha vært effektiv, men året etter kom kreften tilbake, og nå var det ikke mye legene kunne gjøre. Dette snakket hun åpent om, og bare få dager før hun døde skrev hun på Facebook at nå gikk det mot slutten. Hun bar sykdommen og vissheten om at hun skulle dø, med en sinnsro og trygghet som var forankret i hennes kristentro.

Om sitt forhold til KrF sa hun ofte: - Jeg er så glad i dette partiet! Denne følelsen var gjensidig. Torhild var en person det var lett å være glad i. Jeg lyser fred over minnet til en politiker som vi mistet altfor tidlig.