– Trodde ikke det skulle bli så stort

Kveldssolen kaster et rødlig lys over de skogkledde liene i Sudndalen. Brisen som trekker gjennom tunet på Hermon Høyfjellssenter, kommer fra fjellene. Den varsler med sin forsiktige høstlige skarphet at sommeren er over.

LES MER:

• Sønnene forteller om oppveksten på Hermon Høyfjellssenter
• Fikk ikke lov til å betale for oppholdet

– En travel dag

Det betyr likevel ikke at feriesesongen øverst i Hallingdal er på hell. Den går bare over i en ny fase. Fortsatt trekkes gjester til badelandet, de mange tur- og aktivitetsmulighetene og matsalen med bugnende bord og spektakulær utsikt. Folk fyller hotellrom, leiligheter og hytter.

– Det er en travel ettermiddag, sier Arne Håtveit på telefonen da vi avtaler et intervju.

Tydelig kall

Alt var annerledes da historien startet i 1976. Arne Håtveit hadde allerede begynt å drive pensjonat på en gammel gård i denne bygda med bare rundt 50 fastboende. Oppussingen hadde han gjort sammen med lokale ildsjeler.

På gården «arrangerte han kristne ungdomsleirer, retreatweekender og leide ut rom til hviletrengende Guds kvinner og menn», som det heter i jubileumsheftet som er laget i anledning 40-årsjubileet til Hermon Høyfjellssenter.

En morgen da Arne hadde en av sine mange stille stunder med bibel og bønn, opplevde han at Gud viste ham kollen midt i bygda. «Der skal du bygge opp et sted for meg», hørte han for sitt indre øre. Men Arne hadde aldri satt sine bein på åsen, som var dekket av gamle furutrær og kampestein. Ikke visste han hvem eieren var heller. Kallet slapp likevel ikke taket.

Kjøpte åtte mål

På den tiden var Ruth og Arne blitt kjærester i det kristne ungdomsmiljøet på Geilo, der han var skitrener. I januar 1977 ble de gift. Han var 23 år gammel, hun var 19.

Sommeren 1977, etter at de hadde fått kjøpe åtte mål utmark for 24.000 kroner av bondekona som viste seg å eie kollen, anskaffet Arne en gammel gravemaskin. Med hjelp fra kona og gode venner gikk han i gang med å omgjøre traktorsporet som gikk over dalsøkket, til en kjørbar vei. Siden har titusenvis av biler brukt den.

Hektisk fredag

Denne ettermiddagen har bussen til Hermons eget reiseselskap, som i grillen bærer navneskiltet «Gledessprederen», trillet av gårde med pensjonister som skal tilbake til Vestfold etter at de har vært her i seks dager. Inn på tunet ruller bil etter bil med familier fra forskjellige kanter av landet.

Ruth og Arne Håtveit tar seg likevel tid til å snakke litt med Dagen i den gamle spisesalen som ligger like innenfor resepsjonen. Men den trådløse telefonen ringer stadig vekk.

– I det siste har jeg hatt verdens beste byttehandel, forteller Ruth.

En av de to svigerdøtrene tok over plassen i resepsjonen etter fødelspermisjon. Slik fikk Ruth bruke mer tid på å være bestemor.

Andre planer

Ekteparet Håtveit titulerer seg som henholdsvis gravemaskinfører og altmuligkjerring.

– Hvis vi ikke hadde hatt et kall, hadde vi drevet på en helt annen måte, sier Arne.

Kanskje hadde de ikke drevet med hotell i det hele tatt. Selv hadde telemarkingen jobbet både som snekker og bankmann. Ruth var vokst opp med at foreldrene drev Haugen hotell på Geilo og hadde planer om å gjøre noe annet.

– Det har vært tøffe perioder, men å drive med sånt som dette går i bølger, sier Arne.

Helt fra starten har de hatt en tydelig kristen profil, med daglige samlinger for gjester som ønsker å være med.

Glad i folk

Begge påpeker at de ikke kan la klokken styre når arbeidsdagen starter og slutter. Det avgjøres av oppgavene.

– Du kan ikke tenke at jobben varer fra sju til fire eller sju til sju, for den del, sier Arne.

– Hva er det beste med denne livsstilen?

– Det er å ha kallet og få formidle evangeliet. Å se mennesker forandret er kjempespennende, sier han.

– Det betyr noe for folk

Ruth trekker fram menneskene de møter.

– Jeg opplever at det vi gjør, betyr noe for folk, sier hun.

– Er det spesielle tilbakemeldinger som har gjort inntrykk?

– Slike får vi hele tiden. Bare av dem som var her den siste uken, er det 90 prosent som har bestilt igjen til neste år. Det sier vel litt. Forresten var det vel over 90 prosent som gjorde det, sier han.

Alkoholfri sone

Suksessoppskriften består av tre ord: Opplevelser, opplevelser og opplevelser.

– Men nå sa jeg tre forskjellige ting. Det er opplevelser for ånd, sjel og legeme, forklarer han.

Helt fra begynnelsen har de utelukket å begynne med alkoholservering.

– Det har vært en kjempefordel for å lykkes. Vi har også en del helt vanlige grupper, idrettslag og så videre, som forteller at de ikke får det miljøet når de reiser andre steder som de får her.

Byggmester selv

Underveis har de ikke bare utvidet kapasiteten, men også hatt stadig nye tilbud på tunet. Arne Håtveit har vært idémaker og byggmester for alt. Fra 1986 til 1997 hadde de Hermonparken som fortalte om skapelsen og hadde både skulpturer og levende dyr. De startet Hermon Reiser som fortsatt arrangerer bussturer både i inn- og utland, de åpnet det nye badelandet Fjellbadet i 2002 og har de siste årene utviklet hyttefeltet Skibyen. Der kan privatpersoner kjøpe hytter og eventuelt leie dem ut i samarbeid med Hermon Høyfjellssenter.

– Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så stort, sier Arne.

Bremser litt

Belegget er godt, og bestillingene må ofte komme lang tid i forveien hvis de skal bli innfridd.

– Det kan ikke bli mer enn fullt, smiler han.

Nå har de ikke planer om å bygge ut sitt eget anlegg ytterligere, men Skibyen kan fortsatt bli vesentlig større.

Etter hvert har de valgt å stenge en måned om høsten og en måned om våren.

– Merker kjøret

– Nå når jeg fyller 60, ønsker jeg meg en fridag i uken. Når det går mange måneder i strekk uten fri, merker jeg kjøret. Jeg begynner å bli gammel, ler Ruth.

– Jo, men vi kjører ikke mer enn 15-16 timers dag, spøker Arne.

Etter en bilulykke for noen år siden er han blitt nødt til å trappe ned en del på arbeidet av helsemessige årsaker, men fortsatt har han hånd med mye av det som skjer.

– Det er viktig at en virksomhet er i stadig utvikling. Er du ikke i utvikling, er det egentlig tilbakegang, sier han.