For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Hans Nielsen Hauge satte spor etter seg i de årene han levde, fra 1771-1824.

Hauge over alle hauger

Den voksende interessen for Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er på mange måter positiv. Samtidig skal vi vokte oss for å gjøre ham til noe annet enn det han var.

Publisert Sist oppdatert

I lørdagsavisen fortalte vi om det brede spekter av Hauge-inspirert virksomhet som har bredt om seg de siste årene. I Hauges navn drives det nå med akvakultur, shipping, mikrofinans og skoledrift på både videregående og høyere nivå. En dristig og nytenkende holdning til næringsvirksomhet kan man med god grunn knytte til Hauge. Han tok borgerbrev i Bergen, og han satte i gang økonomisk virksomhet på mange områder, fra papirfabrikker til bankdrift. Motivasjonen var å gi medmennesker og samfunn bedre livsvilkår. Han forfektet nøysomhet og ansvarlighet. Alt dette trenger vi utvilsomt å la oss inspirere av og videreføre i vår tid.

Med tanke på Hauges enorme betydning for det norske samfunnet er det ikke underlig at han holder seg aktuell for dem som deler disse verdiene, snart 250 år etter at han ble født. Han er blitt kalt den første moderne nordmann. Forfatteren Arne Garborg lar hovedpersonen i romanen «Trætte Mænd» uttale at det ikke var Henrik Wergeland, men Hans Nielsen Hauge som skapte det 19. århundre. Faghistorikernes interesse for Hauge har knapt stått i stil med hans betydning. For nordmenn flest er han nok i dag en fjern og fremmed skikkelse. I flere kristne kretser er Hauge derimot fortsatt en helt. Han er en mann det er lett å bli imponert av fordi han fikk utrettet så mye, tross sterk motstand.

Faren er at vi tar patent på Hauge. Vi kan risikere å bruke ham som symbolfigur for våre egne formål. Vel var bondegutten fra Østfold en visjonær og handlekraftig gründer, men først og fremst var han en radikal og frimodig vekkelsespredikant. Selv om vi utvilsomt har mye å lære av Hauges næringsvirksomhet, trenger vi enda mer å bli inspirert av hans sterke forkynnelse av evangeliet. Etter sin berømte åndsopplevelse i 1796, ga han ut sin første bok, «Betragtning over verdens daarlighed». Han fikk høre at folk ikke ville lese slikt og foretrakk komedier, men han sto på sitt. Det er tankevekkende å lese hvordan den unge forkynneren tok avstand fra underholdningskultur, fråtseri, overdådig livsstil og gudsbespottelse. Det er ikke uproblematisk å spørre hva Hauge ville sagt i dag, siden vi alle er barn av vår tid, men man kan utvilsomt gjøre seg noen refleksjoner over hvordan noen hver av oss lever.

Powered by Labrador CMS