Løgn, juks og fanteri

Filmen The Insider er basert på den sanne historien om Jeffrey Wigand som midt på 1990-tallet skapte et enormt oppstyr da han gikk offentlig ut og advarte mot tobakksindustrienes forsøk på å få folk avhengige av sigaretter.

Wigand avslørte fakta tobakksindustrien holdt tilbake eller dekket over, fakta om skader røyking førte til. Han hadde selv jobbet i industrien som sjef for research og utviklingsavdelingen i et firma som het Brown & Williamson fra 1989-93.

Han reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte sine tobakksprodukter for å skape større avhengighet hos røykerne, og han ble etter hvert sett på som et uromoment innad i firmaet. I 1993 ble han sagt opp og pålagt taushetsplikt om alt han visste om tobakksindustriens indre liv.

Jeg kom til å tenke på filmen og historien da jeg leste om en sak i internettavisen Huffington Post. Det var en lignende historie som ble dekket over, og som strakk seg mye lenger tilbake i tid. Omfanget var dessuten mye større.

Historien er om to vitenskapsmenn fra Stanford Research Institute som i 1968 skrev en rapport for the American Petroleum Institute, en bransjeorganisasjon for den amerikanske olje- og gassindustrien.

De advarer i sterke ordlag om at «Vi er nå engasjert i et stort geofysisk eksperiment med sine omgivelser, jorden» og at menneskelig aktivitet «kan være årsaken til alvorlige globale miljøendringer.»

Forskerne skriver videre: «Hvis jordens temperatur øker betraktelig, kan vi forvente blant annet smelting av den antarktiske innlandsisen, en økning i havnivået, oppvarming av havene og økt fotosyntese.»

Denne 48 år gamle rapporten, som ganske presist viser til hva som vil kunne skje, har skjedd, og som vi ser skje i disse dager er blant en rekke dokumenter som er frigitt av Washington baserte Center for International Environmental Law.

Samlet under ett viser disse dokumentene som dette senteret har publisert, at olje-industrien var godt klar over de alvorlige klimarisikoene forbundet med utslipp av karbondioksid tiår tidligere enn tidligere dokumentert - og de dekket over det.

Dokumentene viser også koordinerte forsøk på å forme folkemeningen gjennom ulike kampanjer til tross for kunnskap om skadevirkningene enda tidligere, fra 1940-tallet. Her ser vi røttene til den klimaskeptiske bevegelsen. Sett under ett viser en mengde dokumenter publisert av senteret at industrien har bedrevet en massiv dekkoperasjon, og det vurderes nå strafferettslige tiltak mot disse.

Mot slutten av fjoråret ble vi eksponert for en gigantisk skandale da det kom for dagen at bilprodusenten Volkswagen hadde jukset og løyet om utslippene fra sine biler. De jukset blant annet gjennom å konfigurere bilene slik at når de ble testet i laboratoriene så gikk forbruket opp, og ytelser og utslipp gikk ned sammenlignet med hva som skjedde når bilene ble kjørt ute på veiene.

Oljeindustrien har på samme måte jukset med tester i etterkant av oljeutslipp. Deepwater Horizon-utblåsningen var en miljøkatastrofe i Mexicogolfen som begynte den 20. april 2010 på oljeplattformen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet British Petroleum.

Som følge av en eksplosjon og at oljeriggen sank, strømmet råolje ut fra borehullet i 87 dager inntil det ble tettet igjen den 15. juli 2010. Dette var det største uforutsette oljeutslippet i oljeindustriens historie. Det har imidlertid vært flere utslipp både før og etter som har vært dekket over i tillegg til avsløringer om juks med vannprøver.

Er det noe vi skal lære av disse episodene er det at myndighetene må jobbe mye mer med et kontrollregime og lovgivning på feltet.