170 år siden «jødeparagrafen» ble opphevet

Den 21. juli 1851 begynte avskaffelsen av den såkalte «jødeparagrafen». Det refererer til en del av paragraf 2 i grunnloven fra 1814 som tok for seg religionens plass i Norge.

Wergeland ikke først i jødeparagraf-kampen

Siste setning lyder slik: «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles utelukkede fra Adgang til Riget».

Siden andre religiøse grupperinger blir nevnt, kalles også denne paragrafen religionsparagrafen.

Stortinget bør markere

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, mener at 170-årsdagen for opphevelsen av «jødeparagrafen» bør feires.

–Stortinget bør markere og feire endringen av jødeparagrafen fordi paragrafen var en skamplett på vår liberale og moderne konstitusjon, sier Kohn.

I dag bor det omkring 1500 jøder i Norge. Kohn mener Norge er et av de bedre landene å være jøde i i verden.

– Her har vi de frihetene vi behøver, sier Kohn.

– Et eksistensielt spørsmål

Han trekker spesielt fram en lov som trådte i kraft i 2015 om retten til den jødiske skikken brit mila, tidlig omskjæring av gutter.

– Dette er et eksistensielt spørsmål for oss jøder, sier Kohn.

Ifølge Kohn gjennomfører 98 prosent av verdens jøder brit mila, selv om de fleste av dem har et avslappet forhold til religiøse forpliktelser.

Konflikt om Holocaust: – Jeg går ikke i stykker på grunn av dette

Blitt borte

Tidlig omskjæring av gutter er en sterk identitetsmarkør for jøder, og Kohn tror det organiserte jødiske livet nærmest hadde blitt borte om man hadde forbudt dette.

– Debatten om å forby dette har vært ubehagelig for jøder i Norge i lang tid, forteller Kohn.

– Da loven som beskytter vår rett til dette ble en realitet, var det kun to representanter på Stortinger som var i mot, sier han.

Dette gav et sterkt signal om at Norge verner om sine religiøse minoriteter, mener forstanderen.

– Beskyttelse av minoriteter er et adelsmerke for et demokrati, sier Kohn.

Jødisk slakteskikk fremdeles ulovlig

Det eneste Kohn vil trekke frem er at Norge er et av de få landene i verden i dag som forbyr Norge jødisk slaktemetode.

– Forbudet mot dette er kamuflert inn i en lov om dyrevern fra 1935, sier Kohn.

Et rystende vedtak

– Før loven om dyrevern ble vedtatt, trådte det i 1930 i kraft en lov som forbød jødisk slaktemetode. Forsker Andreas Snildal har skrevet en doktorgradsavhandling om denne loven og tolker det som en antisemittisk lov, sier han.

Når ulike mennesker i verden forsøker å beskrive Norge som en anti-jødisk nasjon, trekker de ofte fram dette med slakteforbudet, bemerker Kohn.

1800-tallet

Kjetil Braut Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo, sier jødene i Europa begynte å få flere rettigheter i løpet av 1800-tallet.

– I Frankrike fikk jøder rettigheter på lik linje med andre borgere i forbindelse gjennom et vedtak i nasjonalforsamlingen i 1791, forteller han.

– Overraskende

Ifølge forskeren vekslet juridiske rettigheter for jøder i de ulike europeiske landene i Europa gjennom den epoken.

Dette sier også idéhistoriker Håkon Harket.

– Derfor er det så overraskende at en av de mest moderne og liberale grunnlovene som blir laget på den tiden har med et forbud mot jøder, sier Harket.

Han refererer til den norske grunnloven fra 1814.

– Det var en egen konstitusjonskomité som bestod av høytstående intellektuelle som videreførte dette fra den tidligere Christian Vs norske lov, sier han.

Trapp blir oppkalt etter jødeforkjemper

Antisemittisme

– Var det antisemittiske holdninger som lå bak dette?

– Selv om antisemittisme er et begrep som oppstod i forbindelse med raselæren på 1870-tallet, vil jeg likevel svare ja. Jødene ble nektet adgang til riket fordi de var jøder, sier han.

Wergeland

Harket har skrevet boken Paragrafen. Eidsvoll 1814 (2014). Han bekrefter at dikter Henrik Wergeland og flere i kretsen rundt ham fikk stor betydning for avskaffelsen av paragrafen i 1851.

– Likhets-, frihets- og brorskapsidealene i Europa som den franske revolusjonen kjempet frem, farget nok deres kamp, sier Harket.