24 dager uten skjerm
I hele februar har familien latt være å bruke nettbrett, mobil og data etter jobb. – Det har gått overraskende bra, synes pappa Kjetil Fyllingen.
Rundt nyttår lanserte kona idéen om en skjermfri måned. Silje hadde latt seg inspirere av en annen familie på Stord, som lot skjermer være skjermer i hele advent. I en måned forberedte hun og Kjetil barna på at februar skulle være skjermfri.
I alle fall nesten. For mediefasten varer fram til kommende helg. Da begynner vinterferien i Bergen, og akkurat nå driver familien på seks og teller ned: 6, 5, 4, 3, 2, 1. Når familien kommer fram til hytta fredag kveld, er det lov å hente fram skjermene igjen.
Bevisste mediebrukere
Kjetil Fyllingen er ansatt i Familie og Medier som leder for omGud.net. Hvert år arrangerer de «skjermfri uke» for å gjøre folk til mer bevisste mediebrukere. I år er uken lagt til uken før påske, 31. mars til 7. april. «Ikke la livet går forbi mens du ser ned,» lyder oppfordringen på skjermfri.no.
Familien Fyllingen består av to voksne og fire barn i alderen to til tolv år. De første ukene i februar har ledningen til tv-en vært dratt ut og mobiler og nettbrett gjemt bort.
– Ute av øye, ute av sinn, sier pappa Fyllingen, vel vitende om at så enkelt er det ikke. Men alt i alt synes han det har gått overraskende bra.
– Det er jo ikke bare ungene som får abstinenser av og til. Selv har jeg en tendens til å sjekke e-post etter jobb. Det kan jeg ikke nå lenger. Og jeg kan heller ikke gå inn på facebooksidene jeg administrerer i jobben for å se om det har skjedd noe der.
Han kjenner på at det har vært godt å koble av og er positivt overrasket over at ungene har taklet det så bra.
– De er innstilt på at sånn er det akkurat nå. De har heller ikke mast om å få se på ting.
Masing
Masing er et viktig stikkord i en hverdag med tilgang til skjermer. Hjemme hos familien Fyllingen er mediekonsum regulert av faste tidspunkt.
– Men selv om vi har det, blir det fort mas om å få mer tid. Mas som kan gå over i kjefting når vi vil at de skal skru av. Generelt blir det mindre krangling og mindre kjefting med skjermfri, konstaterer han.
I en travel hverdag med fire barn dukker det opp tidspunkt der de gjerne skulle slått på en skjerm. Silje kan bare glemme å sette på barne-tv når minsten våkner før seks og pappa har dratt på jobb. Fristelsen til å slappe av litt lenger må vike for prinsippet om skjermfri. Mediepauser har blitt erstattet med aktiviteter i kategorien Yatzy, Uno og ulike typer brettspill.
Siden fire av seks har vært syke i løpet av tiden med skjermfri, har det vært fristende å ty til skjermbruk, men familien har klart å la være.
Litt grusomt
Familien bor på Stord, et par timer unna Bergen. Av praktiske grunner skjer intervjuet på telefon, men Kjetil har gjort jobben i forkant og spurt hva undersåttene synes om skjermfri.
– Hva ble resultatet?
– De er positive, men synes samtidig det er litt grusomt. De har spill de liker å holde på med. Det verste er at de ikke får sjekket dem. I tillegg har de Youtube-folk de følger med på.
– Det positive er at det blir mer sosialt. Vi gjør ting sammen. I helgene har de fått goder de ser fram til: bowling og lekeland.
Selv om barna er kreative når de bruker skjerm, registrerer Fyllingen at de blir kreative på en annen måte uten. Det blir mer tegning og maling, bretting av papirfly, bygging av lego og lek med «analoge» leker.
Tenke lengre tanker
Mens de første dagene var preget av et visst stress ved å skulle leve uten skjerm i uker, så har roen etter hvert senket seg hjemme hos Fyllingen.
– Det blir mer tid til å lese og til å tenke litt lengre tanker. Selvsagt savner vi å sette oss ned og se på tv og være på nett, men når barna er lagt har Silje og jeg mer tid til å prate sammen. I tillegg har vi hørt på lydbøker som vi har hamstret på biblioteket.
– En ting er å være skjermfri hjemme, men hva gjør dere når barna er på besøk hos venner?
– Der får de lov til å se på skjerm, men om de tar med seg venner på besøk hit, så er det ingen skjerm. Vi trodde kanskje at det skulle bli litt ekstra mas om å få gå i besøk til venner, men slik har det ikke blitt. Det er mye som skjer i løpet av en uke: spilling, trening, lekser – for å nevne noe. Da blir det ikke tid til så mye ekstra besøk.
Når ukene uten skjerm er over, ser Kjetil Fyllingen fram til å oppdatere seg på et par tv-serier han ikke har sett på en stund.
– Ellers har jeg et mål om å ikke gå tilbake til intens sjekking av e-post og sosiale medier, sier han.