30 år siden kongeparet ble signet i Nidarosdomen

Ved å la seg signe i kirken, videreførte kongeparet en tradisjon kong Olav innførte i 1958.

Under seremonien ble kong Harald signet som en «konge av folkets vilje», noe som skiller seg fra skikken med å krone kongen – som ble fjernet fra Grunnloven i 1908.

Selve signingen ble beskrevet som en stor folkefest. Mange tusen mennesker møtte i fram i Trondheim sentrum da kongeparet kjørte i åpen bil til signingsgudstjenesten. Nærmere 2.000 mennesker hadde fått plass inne i Nidarosdomen.

– Styrk og led ham

Med sin høyre hånd på den knelende kong Haralds hode leste Nidaros-biskop Finn Wagle signingsbønnen.

– Sign kong Harald V, styrk og led ham i hans gjerning som Norges konge. La hans tjeneste for folk og kirke bli til velsignelse, var biskopens bønn til Gud.

Deretter vendte biskopen seg mot dronningen:

– La hennes virke være til støtte for kongens gjerning. Hjelp henne å bruke evner og krefter til glede og gagn for Norges land og folk, sa han blant annet.

Til stede var hele regjeringen og alle landets biskoper, som var kledd i staselige kapper for anledningen.

Forsvaret satte også sitt preg på Trondheim under signingen, med 700–800 soldater i espalier langs Munkegata, kongesalutter fra kanonene på Kristiansten, 19 marinefartøyer på Trondheimsfjorden og 20 jagerfly i formasjon over byen.

Kroning avskaffet

Signingen av kong Harald og dronning Sonja hadde mange likhetstrekk med tidligere tiders kroning av konger og dronninger.

En viktig forskjell var at ordlyden i bønnen var annerledes. Kongens bestefar, kong Haakon, ble ved kroningen i 1906 en «konge av Guds nåde», og altså ikke en «konge av folkets vilje».

Politikerne på Stortinget avskaffet egentlig kongekroning med en grunnlovsendring i 1908, men kirken og kongehuset skapte 50 år senere en ny tradisjon, som opphevet mye av virkningen av grunnlovsendringen. Kong Olav ble i 1958 signet etter eget ønske, og uten noen spesiell hjemmel i norsk lov. Den nære forbindelsen mellom Kirken og kongehuset var gjenopprettet.

Offisiell mottakelse

Statsminister Chr. Michelsen hadde ved kroningen i 1906 en viktig plass i seremonien i Nidarosdomen. Sammen med biskop Vilhelm Wexelsen satte han kongekronen på kong Haakons hode, og dronningkronen på hodet til dronning Maud.

Statsminister Gro Harlem Brundtland hadde ingen slike oppgaver under kroningen av kong Harald og dronning Sonja i 1991. I Nidarosdomen var hun tilskuer, på samme måte som statsminister Einar Gerhardsen var det i 1958.

Men Gro Harlem Brundtlands regjering var etter signingen vertskap for en mottakelse for kongeparet og over 700 gjester. Einar Gerhardsen så på signingen som et rent kirkelig arrangement, så hans regjering holdt ingen mottakelse for kongen.

Under signingen av kong Harald og dronning Sonja i 1991 var konge- og dronningkronen på plass i kirken, men de sto på hver sin søyle ved høyalteret og ble altså ikke satt på hodet deres.

Signingsferd

I etterkant av signingen dro kongeparet på en ti dager lang rundreise i Sør-Norge for å hilse på det norske folk. Ferden tilbake til Oslo gikk langs kysten med kongeskipet Norge.

Året etterpå dro kongeparet også på en 22 dager lang reise i de nordligste fylkene.

Skikken med å dra på en rundreise i landet i forbindelse med signingen går tilbake til kongene i middelalderen, som lot seg hylle på de ulike tingene rundt om i landet.

(©NTB)