40 år uten rettsvern for barnet i mors liv
- En av kvinnekampens største seirer, mener forfatter. I dag er det fire tiår siden abortmotstanderne tapte i Stortinget.
Publisert
Sist oppdatert
Samtidig som Irland i en folkeavstemning fredag sa ja til å endre grunnloven slik at selvbestemt abort kan innføres, markerer kvinner i Norge at det er 40 år siden de selv fikk rett til å bestemme om de vil bære fram et barn eller ei.
Det er en av kvinnekampens aller største seirer, mener lege og forfatter Berit Austveg, som i fjor utga en bok om etiske spørsmål rundt abort.
Annonse
– Det viktigste med abortloven er at kvinner ikke lenger blir skadd og dør i forbindelse med uønsket graviditet, sier Austveg til NTB.
Hode på stake
I 1913 startet kampen for lovlig abort, med kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller i front. I 1934 ønsket Justisdepartementet å myke opp abortlovgivningen, men iherdig aktivitet fra abortmotstandere førte til at arbeidet ble lagt på hylla.
Samtidig fortsatte illegale «strikkepinneaborter» å florere. Først 22 år senere, i 1956, kom Straffelovsrådet med et forslag til ny abortlov som skulle demme opp for flommen av ulovlige aborter.
Loven ble vedtatt fire år senere, i 1960, men trådte ikke i kraft før etter enda fire år. Heretter var det en nemnd som skulle innvilge abort. Disse besto gjerne av menn, og geografisk var synet på abort temmelig ulikt. Det var langt vanskeligere å få tillatelse i distriktene enn i Oslo.
Ny vind
I 1967 døde den siste kvinnen på grunn av en illegal abort i Norge, ifølge Austveg.
På begynnelsen av 1970-tallet blåser en ny vind i abortkampen. I 1974 dannes Folkeaksjonen mot fri abort, som samler inn over 600.000 underskrifter mot en foreslått liberalisering av abortloven, den største underskriftsaksjonen etter krigen.
Annonse
Motvekt
Som motvekt danner en rekke kvinneorganisasjoner, leger og fagbevegelse Opplysningsutvalget for selvbestemt abort, og på Universitetsplassen i Oslo samles tusenvis til abortdemonstrasjon. En av appellantene er senere statsminister Gro Harlem Brundtland.
I 1975 behandler Stortinget første gang et lovforslag om fri abort. Men forslaget faller med én stemme – fra SV. Men nå er saken blitt den viktigste for kvinnekampen, og i 8. mars 1978 marsjerer kvinner over hele landet under paroler som «Aldri mere strikkepinner».
Den 30. mai er kampen vunnet.
Skamfullt
Austveg mener det i enkelte sammenhenger er skambelagt å ta abort.
– Det er synd at det er et sånt stigma knyttet til å ta abort. Det er en viktig avgjørelse, men den behøver ikke være skamfull, mener hun.
Aborttallet har holdt seg stabilt i årene etter at loven ble vedtatt og er nå på vei ned. Austveg hevder at abortlover ikke har noen innflytelse på forekomsten av abort.
Annonse
– Det som betyr noe, er tilgang til prevensjon, god seksualopplysning og graden av likestilling, sier Austveg.
