MOTTAKER: Konvertittens støttespillere ville ha Monica Mæland på banen i kampen for opphold i Norge. Statsråden svarer via sin statssekretær.

600 sendte brev til Monica Mæland og ba konvertitt få bli i Norge. Her er svaret.

– Ikke uventet, men vi hadde håpet på litt mer respons, sier støttegruppen.

Publisert Sist oppdatert

Siden slutten av mai har en iransk konvertitt sittet i politiets utlendingsinternat på Trandum. Han har fått avslag på søknader om asyl i Norge.

Iraneren begrunner asylsøknaden med at han har en fortid i den iranske revolusjonsgarden og at han vil være i livsfare i hjemlandet siden han har forlatt islam og blitt kristen i Norge.

Støttegruppen hans sendte 22. august et brev til justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H), der de ba om at iraneren får oppholdstillatelse i Norge.

600 personer hadde signert et opprop som var vedlagt brevet.

STATSSEKRETÆR: Hilde Barstad i Justis- og beredskapsdepartementet.

I svaret datert 14. september skriver statssekretær Hilde Barstad (H):

«Jeg merker meg deres engasjement for en person som er i en vanskelig situasjon. Verken statsråden eller departementet for øvrig har imidlertid myndighet til å påvirke eller gripe inn i utfallet av enkeltsaker på utlendingsfeltet som er avgjort av utlendingsmyndighetene eller som er under overprøving av domstolene.»

– Vi gir oss uansett ikke

Gunn Kristin Lavik i støttegruppen har lagt kopi av brevet ut på støttegruppens Facebook-side. Hun kommenterer svaret slik:

– Ikke uventet kanskje, men selvsagt hadde vi håpet på litt mer respons. Vi gir oss uansett ikke og vil legge ved kampanjen i kontakt med mediene fremover.

– Hva mener du med «litt mer respons»?

– Det vi hadde håpet på var at myndighetene kunne være åpne for å se mennesket, og ikke bare en «enkeltsak». Vi har selvsagt forståelse for at ikke justisministeren har mulighet til å gå inn i alle saker, men i denne saken mener vi det er så mange grunnleggende menneskerettigheter som blir brutt at dette vil kunne gjelde mange flere enn bare hans sak, svarer Lavik i en epost til Dagen.

Hun undrer seg også over organiseringen av ansvar i denne typen saker.

– Hvem har øverste ansvaret for rettssamfunnet Norge, hvis de «ikke har myndighet» til å overprøve UNE, PU og andre? Er UNE blitt en stat i staten, som ingen kan granske eller sjekke arbeidsmetoder hos? spør Gunn Kristin Lavik.

UNE er forkortelse for Utlendingsnemnda, PU for Politiets utlendingsenhet.

TRANDUM: Iraneren har i flere måneder oppholdt seg her på Trandum. Hans advokat bestrider at politiet har anledning til å holde ham innesperret her så lenge.

Iraneren har tilknytning til flere kristne menigheter i Norge, blant andre Den norske kirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

Han tapte saken sin i Oslo tingrett tidligere i år, og ankesak er berammet for Borgarting lagmannsrett 9. og 10. november.

Iraneren, hans advokat Arild Humlen og hans støttespillere i Kristen-Norge har rettet sterk kritikk mot Politiets utlendingsenhet (PU) i denne saken.

For å bli sendt ut av landet og inn i hjemlandet Iran, må han framvise negativ koronatest. Iraneren har motsatt seg testing og hevder PU har utsatt ham for sterkt press for å få ham til å teste seg.

Politiets utlendingsenhet har overfor Dagen avvist anklagene og hevder det er en «aktiv handling» å ikke ville teste seg.

Dette er saken

Iraneren kom til Norge i 2016 og har hatt tilknytning til flere kristne menigheter. Han har fått avslag på sine søknader om opphold i Norge og ble arrestert i mai.

Siden har han sittet på politiets utlendingsinternat på Trandum ved Gardermoen.

Asylsaken har i flere år versert for UDI (Utlendingsdirektoratet), UNE (Utlendingsnemnda) og nylig for Oslo tingrett. Der ble UNE frikjent, og iraneren dømt til å betale over 108.000 kroner i saksomkostninger. Dommen fra 11. juni er anket til lagmannsretten.

Iranerens støttespillere fester lit til hans historie og frykter at en tvangsretur er nær forestående.

Mannen har forklart at han har bakgrunn som soldat i den iranske revolusjonsgarden.

Hans støttespillere peker på at han har hatt en høy profil som kristen og mener han kan bli torturert og i verste fall henrettet dersom han blir sendt hjem til et land som styres av strenge islamske lover.

For å komme inn i Iran, trenger han en negativ koronatest. Mannen nekter å la seg teste. Advokat Arild Humlen hevder at hans klient er utsatt for et sterkt press fra politiet til å ta koronatesten.

Politiet sier på sin side at de ser på det å nekte å la seg teste som «en aktiv handling».

Powered by Labrador CMS