7. oktober 2023 endret alt for Henrik Beckheim: – Ble tydelig hvem de onde er

– For meg ble 7. oktober et slag i mellomgulvet.

Henrik Beckheim har alltid visst at han har jødisk bakgrunn. På den ene siden utvandret slekta fra Bratislava i Slovakia, via Wien og derfra til Norge. Den andre siden av familien er fra byen Kherson i Ukraina.

– Det har vært del av familiefortellingen, sier han.

Fraktet til Auschwitz

Til sagaen hører også det faktum at oldemoren ble hentet av Gestapo og norsk politi og fraktet med Donau til Auschwitz 26. november 1942.

– Dette har alltid vært «gamledager» og føltes så lenge siden, sier 39-åringen.

– Tryggere sammen

Terroren i Israel for fire måneder siden traff ham hardt og på flere nivå. Med den økende antisemittismen i Europa gikk det opp for Beckheim at det som skjedde under andre verdenskrig kunne skje igjen.

Budskapet i butikkvinduet til Al salam Hijab & More i Oslo gikk ham ikke hus forbi: .«Du er ikke velkommen dersom du støtter (Israel)», stod det.

– Jeg fikk følelsen av at jeg måtte finne folket mitt. Vi er tryggere hvis vi står sammen, forklarer han.

– Stolt

Tobarnsfaren tok kontakt med det jødiske miljøet i Oslo og ble del av fellesskapet. Han leste seg opp på jødisk historie, kultur og tradisjon.

Han dykket også ned i sitt eget opphav, satte seg fore å finne ut hvem de var, forfedrene, og jobbet med sin egen identitet som jøde.

– Jeg er stolt av min jødiske bakgrunn, men må balansere dette mot risikoen forbundet med å si høyt at jeg er jøde. Det er synd at det skal være sånn, sier han.

– Har valgt å gjøre motsatt

Podkasten, som snart feirer ett år, er et «one man show».

Beckheim har ansvar for lyd og lys, klipping og utstyr og er den som prater med gjestene. Lenge. Så lenge at en rekker å vaske hele huset med podkasten på øret. Det er helt ok, mener han.

– Jeg fikk råd om å velge én nisje, rendyrke den og prate i maks 15-20 minutter. Jeg har valgt å gjøre motsatt. Jeg snakker med alle mulige mennesker, om ulike tema og ofte i mer enn tre timer.

– Søker sannhet

Han liker samtaler for samtalens skyld og kaller det han driver med for høyttenkning.

– Det er ikke perfekte svar. Jeg er ikke ute etter det. Jeg søker sannhet og mennesker som er ærlige og liker å ta ting på stående fot. Mennesker som vil by på seg selv.

Han har snakket om mannsrollen, kjønnsideologi, 7. oktober og Gaza, ultraprosessert mat, antisemittisme, ytringsfrihet, Gaza igjen, hjerneforskning, Gaza en tredje gang og en fjerde gang og en femte gang.

– Enkelt å si hvem som var de gode og onde

Beckheims grunnholdning er at han ikke uttaler seg om noe han ikke har peiling på. Konflikten mellom Israel og palestinerne, som enkelte omtaler som «alle konflikters mor», virket for kompleks til å ta stilling til.

7. oktober endret på alt det der. Det ble en linje i sanden, sier han.

– Det ble tydelig og enkelt å si hvem som var de gode og hvem som var de onde etter 7. oktober.

– Sadisme

Det var ikke snev av tvil i 39-åringens sjel om at Israel måtte forsvare seg mot Hamas og at myndighetene ikke kunne tillate at et nytt 7. oktober fant sted.

– En kan ikke gjemme seg bak at konflikten er vanskelig. Hamas drepte sivile og koste seg med det. De lo og filmet det de gjorde. Det er ikke bare terrorisme. Det er sadisme.

Beckheim mener Israel har 100 prosent rett til selvforsvar «mot ondskapen» og støtter landets rett til å utrydde Hamas.

Har en samfunnskontrakt

– Dette er enkelt sett fra mitt ståsted, sier han og viser til samfunnskontrakten mellom innbyggerne og myndighetene i Israel som tilsier at de skal passe på land og folk.

– Det er det eneste stedet de kan være trygge og er hele poenget med staten Israel.

Han registrerer at det er vanskelig for nordmenn å tenke at krig kan være moralsk riktig når sivile dør.

– Folk er ikke vant med å forholde seg til den type tunge avgjørelser. Men for et folk som lever med at 10 000 raketter er skutt mot dem siden 7. oktober, er det annerledes. Alternativet for Israel er at folket legger seg ned og dør.

– Blir kontrær

Han er sterk motstander av konsensussamfunnet som han mener vinner terreng her til lands.

– Da er noe alvorlig galt. I et demokrati skal alle stemmer høres. Jeg blir kontrær straks noen er blitt enige om hva som skal være sant for alle.

Den samfunnsinteresserte mannen har også hatt tro som tema i podkasten.

– Det er åpenbart at vi lever på restene av judeokristne verdier, og at vi gjør det ufortjent.

– Mennesker blir objekter

Beckheim mener altfor mange tar godene i samfunnet for gitt; pressefriheten, ytringsfriheten, at en er uskyldig til det motsatte er bevist.

– Alt dette er fundert i at Gud skapte mennesket i sitt bilde, og at det derfor har noe hellig ved seg. For med en gang en tenker på mennesker som noe ikke-hellig, blir de objekter, og straks samfunnet behandler mennesker som objekter, så går det ille med dette samfunnet. Det blir relativistisk.

Mikrofon fremfor kamera

39-åringen har ingen formell utdannelse. Til det var han for rastløs. Han begynte på en bachelorgrad i statsvitenskap og menneskerettigheter, men hoppet av.

I 15 år har han vært fotograf og er selvlært på området. Han sier at han er vant til å belyse ting, og at podkast-prosjektet slik sett bare innebærer å bruke mikrofon fremfor kamera.

Det som fanger interessen hans der og da kommer i fokus, og han følger deretter magefølelse og intuisjon.

– Jeg måtte belyse 7. oktober fra det jødiske og israelske perspektivet og la alt annet til side for å gjøre det, sier han.

– Ser på meg selv som agnostiker

Prosessen knyttet til å utforske forfedrenes tro har gjort ham mer jødisk, i alle fall kulturelt, forteller han. Beckheim deltar på sabbatsmåltider og arrangementer i regi av det jødiske miljøet, som panelsamtaler og feiring av høytider.

– Jeg tror det finnes en Gud og at det er mer mellom himmel og jord enn vi kan se i vår materielle verden. Jeg tror også at vi er moralske vesener og at det er et moralsk liv som leves parallelt med det fysiske livet.

Men der stopper det.

– Jeg ser på meg selv som agnostiker, forklarer han.

Vil til Israel

Alt israelfokuset til tross. Henrik Beckheim har aldri vært i landet ved Middelhavet.

– Jeg har veldig lyst til å dra, men må tenke risiko. Jeg forstår ikke hvordan flyene kan klare å manøvrere mellom rakettene som hele tiden sendes mot Israel.