75 år med kommunisme i Kina: – Nå må kristne møtes i hemmelighet

– Troverdige rapporter forteller at Kina bygger en kontrollstat. Det brukes moderne teknologi og ansiktsgjenkjenning. I sensitive områder er kameraovervåking og hyppige politikontroller utbredt, forteller Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomiteen.

Ifølge Ekeløve-Slydal er Kina langt unna å gi innbyggerne en religionsfrihet som gir dem mulighet til fritt å velge religion og til å endre religion.

– Særlig vanskelig er det for dem som både er en religiøs minoritet og en etnisk minoritet, som den muslimske folkegruppen uigurene, sier Ekeløve Slydal.

Vi skal snart komme tilbake til den folkegruppen, men først litt mer generelt om situasjonen i landet. 1. oktober er det nemlig 75 år siden Mao Zedong proklamerte opprettelsen av den kommunistiske folkerepublikken, skjønt det markeres i liten grad.

Stengte alle kirker

Hjalmar Bø bodde sammen med sin familie i Kina fra 1998 til 2004. Siden har han fulgt med på situasjonen i landet. Han er nå generalsekretær i organisasjonen Digni og har tidligere blant annet vært leder for Misjonssambandet Utland.

Han mener de 75 årene med et kommunistisk Kina kan deles inn i tre epoker.

– Mao styrte til 1976. Da ble alle kirker, moskeer og templer stengt. Ideen var å knekke all religion, forklarer Bø. Han forteller også stor isolasjon og stor fattigdom. På grunn av flere katastrofale veivalg døde mange millioner av innbyggerne av sult.

Etter Maos død ble det noe mer frihet i landet. Den første kirken ble gjenåpnet i 1978.

– Det kom rapporter om vekkelser fra begynnelsen av 70-tallet. Veksten var stor både i den offisielle Tre-selv-kirken og i husmenighetene, forklarer Bø.

Særlig øst i Kina, og sentralt i landet, vokste menighetene.

– Men fra 2013, og kanskje særlig fra 2017, rapporteres det om innstramninger hos kirkene, sier Bø.

Optimismen som forsvant

En av de som har opplevd innstramningene i Kina på nært hold er norske Marianne. Her bruker vi bare fornavn av sikkerhetshensyn.

Sammen med mann og barn bodde hun i Kina fra 2010 til 2020 – og fikk dermed orkesterplass til myndighetenes innstramninger.

– Vi kom til Kina på et tidspunkt hvor det var mye frihet og stor optimisme. Vi håpet at det snart skulle bli mulig å dele troen vår åpent, sier Marianne.

Drømmen var et tett samarbeid mellom kristne teltmakere og kinesiske kristne om å drive misjon.

Den drømmen ble knust få år senere. Hun og mannen bodde i et område i Kina med en stor muslimsk befolkning. Det var det tydelige at president Xi Jinping, som besøkte byen omkring 2016, fant utfordrende.

– Våget ikke å møte meg

– Det kom beskjed fra høyeste hold om at all religiøs aktivitet skulle begrenses, forteller Marianne.

Det ble også mye vanskeligere for vestlige kristne å fortsette som teltmakere.

– Jeg hadde en bibelgruppe med syv pastorfruer, og vi møttes i ulike hjem. Plutselig fikk jeg beskjed om at de ikke våget å møte meg lenger, sier Marianne.

Hun forteller også om økt overvåking og kontroll fra myndighetenes side. Da familien reiste tilbake til Kina i 2019, etter en kort periode i Norge, måtte de fylle ut en svært detaljert visumsøknad.

– Det ble for vanskelig å være der under pandemien. Så i 2020 dro vi tilbake til Norge. Nå hører jeg at mange av de kristne organisasjonene som tradisjonelt har hatt mye folk inne i Kina fortsatt sliter med å sende folk tilbake igjen.

Lederne ble avslørt

Omtrent det samme har Øystein Åsen opplevd. Han har siden 2004 ledet misjonsorganisasjonen AsiaLink som blant annet har tett kontakt med nettverk av husmenigheter i Kina. Han var regelmessig i Kina i over ti år.

– Vi kan ikke lenger, som vestlige kristne, gjøre noe sammen med husmenighetene inne i Kina, sier Åsen. Derfor reiser han ikke lenger til landet.

Han forteller at flere av lederne i nettverket av husmenigheter som han kjenner, opplevde seg lurt av Xi Jinping. For da dagens mektige mann ble landets leder i 2013, hadde han en del kontakt med kristne ledere. Det opplevde de som svært positivt.

– Men det førte til at de måtte trekke seg tilbake fra sine lederroller. De var blitt avslørt, sier Åsen.

Strengt hemmelighold

– Det var mye vekst blant kristne for noen tiår siden. Hva vet du om situasjonen nå?

– Kina er så stort og mangfoldig, så det er vanskelig å svare presist. Men vi får rapporter fra våre kontakter om at det fortsatt er vekkelse. Men nå foregår det meste i små grupper i hjemmene, sier Åsen.

For over ti år siden kunne en del av husmenighetene bygge store kirker med kors på taket. Noen av disse er blitt revet, og motstanden har økt.

– Nå velger de kristne ofte å møtes under strengt hemmelighold.

Oppsøker Bibelen på nett

Dagen har også vært i kontakt med en kristen nordmann som sammen med familien reiste til Kina på 80-tallet. Der jobbet han i ni år som lærer. Ønsket var å dele tro og liv med en muslimsk folkegruppe i landet.

– Det var en tøff mark å pløye. Først etter fem år kom den første til tro, forteller mannen som vil være anonym fordi han fortsatt har kontakt med mennesker fra denne delen av Kina.

Selv opplevde han at mange av muslimene var svært sekulære og lite åndelige interesserte.

– Men jeg vet også at det nå ligger ute på nett en bibeloversettelse på det lokale språket. Til tross for den store overvåkingen velger flere tusen å oppsøke Bibelen hvert år. Det er inspirerende.

Han kan også fortelle at det er blitt langt vanskeligere for vestlige kristne å bo i dette området av Kina.

– Det finnes fortsatt koreanske kristne der. Men jeg tror ikke lenger at det bor en eneste person fra vesten der vi bodde.

23 millioner muslimer

Kina er et sammensatt land. Offisielle tall forteller at det finnes ti ulike muslimske folkegrupper i Kina – disse utgjør 23 millioner mennesker.

Omkring halvparten av disse er uigurer. Situasjonen for disse har vært svært vanskelig siden et opprør i provinshovedstaden Ürümqi i 2009. Da ble over 200 personer drept.

Det er blitt grundig dokumentert at det finnes såkalte omskoleringsleirer for uigurer i Kina. Anslagsvis én million mennesker oppholder seg i disse leirene.

– I dag finnes mye pålitelig dokumentasjon om hvordan leirene fungerer. De er designet som fengsler. Målet er å forvandle uigurene, slik at de tar avstand fra islam, hyller kommunistpartiet og lærer det kinesiske språket, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomiteen.

Han legger til at de som slipper ut av disse leirene ikke nødvendigvis vil oppleve reell frihet.

– Det er også dokumentert at de som slipper ut av leiren ofte blir utnyttet som dårlig betalte arbeidere andre steder i Kina.

Ifølge nettsiden Joshuaproject er bare 0,01 prosent av alle uigurer kristne, noe som gjør dem til et av de aller minst nådde folkeslagene i verden.

–––