80 uigurer har søkt asyl i Norge i september

I september måned har 80 uigurer, blant disse flere barn, kommet til Norge. De første ankom Norge i forrige uke, melder områdeleder i UDI, Miran Skikic til Dagen.

Ifølge kilder som Dagen har snakket med, benytter uigurene seg av en Norwegian-rute mellom Tyrkia og Serbia som har en mellomlanding i Oslo. Der hopper de av.

Skikic opplyser om at de ankomne er kinesiske borgere som selv oppgir å tilhøre den etniske uigurminoriteten.

Kina er ikke med på oversikten fra UDI over de 10 største søkerlandene for første halvår 2021, og i uke 35 var det heller ingen registrerte asylsøknader fra Kina. I uke 36 var det imidlertid sju søkere og 41 i uke 37. Nå er tallet 80, får Dagen oppgitt direkte fra UDI.

Tvangsassimilering

Uigurene har tyrkiske aner og kommer fra det autonome området Xinjiang Uygur i Kina. Flere medier har de siste årene publisert artikler om brudd på uigurenes menneskerettigheter. Artiklene forteller om overvåkning og tvangsassimilering, kvinner som blir tvunget til å ta abort og integrering av uigurer i leirer der de må utføre tvangsarbeid.

– Flere av uigurene har oppholdt seg over tid i Tyrkia, informerer Miran Skikic.

– Er det snakk om uigurer som har oppholdstillatelse i Tyrkia?

– Det er for tidlig å si noe om hva som er «profilen» på disse søkerne. Mange har ikke gjennomført innledende registreringssamtale med Politiets utlendingsenhet, og ingen er så langt intervjuet av UDI, svarer Skikic.

Han forteller at UDI for tiden vurderer hvordan asylsøknadene skal behandles.

– Forventer dere at det kommer flere uiguravhoppere?

– Dette kan vi ikke si noe om, sier Skikic.

Avklarer identitet

Dagen har også vært i kontakt med Politiets Utlendingsnemnd (PU). De bekrefter at det har vært en økning av utlendinger i uke 36 og 37 som opplyser å være uigurer.

– Vi jobber nå med å avklare om opplysningene de har oppgitt om identitet og statsborgerskap er korrekte, skriver seksjonsleder Are Magnus Olsen ved seksjon for ID-ankomst i en e-post.

Har kinesiske pass

Uigurene som kommer har kinesiske pass og blir derfor registrert under «Kina» i Utlendingsdirektoratet (UDI) sin oversikt.

– Asylsøkere til Norge registreres ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Alle som kommer til Norge og søker om beskyttelse (asyl) har krav på å få søknaden behandlet, skriver Olsen.

Kartlegger reiserute

Han sier videre at tilstanden til flyktningene var «generelt god ved ankomst», men at politiet utover dette ikke kan kommentere spesifikke helseopplysninger utover at alle nye asylsøkere gjennomgår helseundersøkelser.

– I tillegg til avklaring av identitet, er PUs jobb å kartlegge asylsøkeres reiseruter til Norge for å danne oss et bilde av forventede ankomster, skriver han.

Systematisk ødeleggelse av språk

Mediene har også skrevet om den systematiske ødeleggelsen av uigurenes språk og kultur som foregår i Kina.

Dette engasjerer Weli Ayup sterkt.

Han er lingvist og forfatter og bor nå i Bergen som såkalt «fribyforfatter». Herfra kjemper han for sitt folks rett til å opprettholde sitt eget språk og kultur.

Ayup flyktet selv til Tyrkia i 2015. For sitt arbeid knyttet til drift av barnehager og skoler som underviser i uigur, ble han plassert i det kinesiske myndigheter omtaler som «omskoleringsleir».

Tar kontakt

Ayup sier at flere av de som har kommet til Norge den siste tiden har kontaktet ham.

– Jeg er en kjent person for dem, sier han.

Ayup sier at han kjenner til at uigurer ikke bare har flyktet til Norge fra Tyrkia, men også til Holland, Sveits, Finland og Tyskland.

Er blitt deportert

Ayup forteller at uigurer i Tyrkia som han har hatt kontakt med er blitt nærmest paranoide av frykt. Selv kjenner han til åtte uigurer som er blitt deportert til Kina fra Tyrkia, via andre land i 2018-2019.

– Men uiguraktivister og tyrkiske advokater som jeg kjenner til, opererer med større tall. Noen snakker om 50 personer eller mer.

Siden Ayup ikke har nøyaktige bevis, som bilde av de deporterte, hvilken flyavgang det er snakk om og hva status er for oppholdstillatelse, forholder han seg bare til de åtte der dette er klart.

– De har til og med deportert to barn, sier han.

– Begrenset antall personer

PU ønsker ikke å oppgi om det er snakk om voksne, barn, eldre eller familier blant uigurene som har kommet den siste tiden.

– Siden det er et begrenset antall personer publiserer vi ikke nærmere opplysninger nå som kan identifisere enkeltpersoner.

Nasjonalt Ankomssenter i Råde åpnet i oktober 2015 på oppdrag fra UDI i forbindelse med flyktningstrømmen til landet. På den tiden skulle opptil 1000 asylsøkere ha et opphold på maks 48 timer før de ble sendt videre. Nå gjennomføres hele søknadsprosessen ved senteret i de fleste sakene og botiden i den såkalte «teltsalen» er inntil 21 dager.