– Å få beskjed fra kirker at de ikke er gode nok, treffer Brunstad-menigheten ganske hardt

De siste to årene har Brunstad Christian Church, også kalt for Smiths Venner, hatt observatørstatus i Norges Kristne Råd (NKR).

Denne uken skal rådet avgjøre om menigheten får bli medlem sammen med 22 andre kirkesamfunn som ønsker å fremme økumenikk.

Styret i NKR sier foreløpig nei til medlemskap for Brunstad-menigheten, som teller nesten 9.000 medlemmer i Norge.

Årsaken er at styret er usikker på om BCC egentlig ønsker å fremme enhet og økumenikk blant kristne.

Tror ikke de ser hele bildet

Tidligere medlem i BCC og religionsredaktør i avisen Vårt Land, Alf Gjøsund, tror styret hadde landet på en annen anbefaling hvis de hadde hatt grundigere kjennskap til historien og utviklingen i BCC.

– Det er forståelig at styret er skeptisk med den kjennskapen de har og det inntrykket som er gitt i offentligheten. Jeg er enig i at BCC kunne møtt deler av kritikken på en klokere måte. Men hvis NKR-styret hadde sett hele bildet, hadde de sagt ja nå, sier Gjøsund til Dagen.

Avviser strategi fra BCC

Gjøsund forlot menigheten på 90-tallet, men har fulgt med på utviklingen av kirkesamfunnet tett siden den gang.

Han er den eneste journalisten som har intervjuet lederen, Kåre J. Smith, de siste 24 årene. Det skjedde i 2020. Da fikk han to dager med Smith og familien i Connecticut.

– Noen hevder at BCC ønsker å bli medlem av Norges kristne råd av strategiske grunner, fordi de har blitt utsatt for en bølge av kritikk i offentligheten de siste årene. Men denne prosessen startet før den negative bølgen, sier Gjøsund.

Utenfor i 100 år

Han mener utviklingen i BCC er «oppsiktsvekkende». Spesielt de siste fem-seks årene.

– Da jeg skrev bok om kirkesamfunnet for 17 år siden, skrev jeg at jeg trodde de ville åpne seg, men nå må jeg innrømme at jeg gnir meg selv litt i øynene. Vi snakker om et trossamfunn som har vært så godt som isolert fra andre kristne i 100 år, sier Gjøsund.

– Hvordan tror du det føles for medlemmene når styret nå mener at BCC må vente med å bli medlem?

– Dette er mennesker som har følt seg som outsidere i kristenheten hele livet. De har vist mot og djervhet når de anerkjenner andre kristne og åpner opp for økumenikk. Å få beskjed fra kirker som selv ikke er uten problematiske ting i fortiden – at de ikke er gode nok ennå – det treffer dem ganske hardt.

– Et tydelig signal

– Styret mener BCC ikke har vist tilstrekkelig initiativ til økumenisk kontakt med andre kirkesamfunn. Er ikke det viktig for medlemmer i NKR?

– Jo, men man må begynne et sted. Hvor mange fellesmøter har for eksempel katolikker og ortodokse med pinsevenner? spør Gjøsund og fortsetter:

– Et ønske om medlemskap i NKR er et så tydelig signal at jeg mener de må tas imot som brødre og søstre i troen. Som sagt, jeg skjønner at noen er skeptiske, men hadde de sett hele bildet, ville de ha ønsket dem velkommen, sier Gjøsund.

– Et nei gir jubel blant skeptikere

Selv om BCC nå ønsker mer kontakt med andre kirkesamfunn, er det slett ikke alle medlemmene som er begeistret for utviklingen, ifølge Gjøsund.

– Et foreløpig nei til BCC, vil først og fremst skape jubel blant de i trossamfunnet som ikke ønsker en slik utvikling. De mest skeptiske vil få bekreftet sine fordommer.

Han kaller situasjonen en skjebnetime for BCC, men tror at utviklingen vil fortsette.

– BCC kommer til å bli mer og mer lik andre kirkesamfunn, dette gjelder også i måten de organiserer seg på. Men de kommer til å holde fast ved sin teologiske identitet som er en sterk vekt på kamp mot synd, etterfølgelse av Jesus og åndelig vekst.

Mener de ikke bør få medlemskap

Gerard Oord forlot BCC i forbindelsen med splittelsen i 1992. Han mener menigheten ikke bør få innvilget sin søknad om medlemskap i NKR.

– Betingelsen bør i så fall være at ledelsen trekker seg, skriver han til Dagen.

Han mener medienes dekning av BCC de siste årene viser at flere ledere har beriket seg på menigheten.

Oord er dessuten usikker på hva menigheten egentlig står for teologisk.

– Det er riktig at NKR ikke skal være noe teologisk smakspoliti, men det bør være en forutsetning at ledelsen ikke snakker med to tunger, skriver Oord, som mener de utad sier at de er nærmest lutherske i synet på Jesus, men innad lærer noe annet.

Avviser påstander

Informasjonssjef i BCC, Berit Hustad Nilsen, skriver i en epost at det er «grundig dokumentert at Kåre J. Smith aldri har beriket seg på menighetens regning.»

– Han har snarere bidratt med betydelige beløp inn til menigheten, i tillegg til at han forkynner uten å få lønn for det, sier Nilsen.

Hun mener det vil være utenkelig at NKR ville kreve at ledere skulle gå av i et trossamfunn.

– En slik tenkning har ikke vi opplevd fra noen av medlemssamfunnene i NKR.

Om teologien skriver hun følgende:

– Vi har den samme tro og lære som fra begynnelsen, men Smith har stått for fornyelse og loset menigheten inn i en moderne tid, og har bred støtte og tillit blant medlemmene også i dag.

Kan trosse styrets anbefaling

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, har tidligere sagt til Dagen at rådsmøte kan trosse anbefalingen fra styret.

– De stemmer over styrets forslag, men gjør det på selvstendig grunnlag, sa Hermansen.

Det er 47 stemmeberettigede som skal avgjøre menighetens skjebne. Kirkesamfunnene har stemmer etter størrelse, hvor Den norske kirke er størst med 13 stemmer.

Fire kirkesamfunn har sagt nei til medlemskap for BCC nå.

– Er disse i flertall?

– Nei, svarer Hermansen i en epost til Dagen.

Det innebærer at det er en reell mulighet for at BCC kan bli medlem, på tross av at styret har anbefalt at de bør vente.

Ukjent hva 11 kirkesamfunn mener

Av de 22 medlemmene, er det bare halvparten, altså 11 trossamfunn, som har gitt høringssvar.

Den norske kirke, Pinsebevegelsen og Metodistkirken er blant de som mener BCC bør fortsette som observatører i periode til før man sier ja medlemskap.

Det er usikkert hva de andre 11 trossamfunnene mener i spørsmålet.