Å fullføre løpet
For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. (1 Tim 4,8)
Den siste uken har jeg, sammen med mange andre tapre bergensere, tatt utfordringen og deltatt i Bergen City maraton. Jeg løp halvmaraton og det er det lengste jeg noen gang har løpt. Jeg var lite forberedt på hvilken utholdenhetsprøve dette var. Smerten i knær og muskler var intens, og selv om jeg flere ganger ønsket og gi opp, klarte jeg å fullføre løpet. Prisen var at jeg knapt kunne gå trapper i mitt eget hus de påfølgende dagene. Men det var verdt det. Jeg nådde målet mitt. Stolt postet jeg min seier på Facebook og Instagram.
For kroppslig øvinger nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. (1 Tim 4,8)
Annonse
Løpet mitt ga mestringsfølelse, og det er klart at jeg var fornøyd med gjennomføringen og medaljen etterpå. Fortsetter jeg i samme spor vil det også kunne gi resultater på sikt. Likevel kan ikke denne gevinsten sammenlignes med de løfter Gud gir oss når vi velger å bruke vår tid og energi på å tjene ham.
Å tjene Gud og gi ham ære i livet, sammenlignes i disse versene med kroppslig trening. Hva ligger det i dette? Det første som slår meg er fokuset og tidsinvesteringen som ligger bak det å nå sine mål i idrett. Jeg har mange ganger latt meg imponere av kollegaers timelange sykkelturer for å trene til et ritt, eller ungdommer som velger å stå opp grytidlig for å få inn dagens svømmeøkt før skoletid. Hva er det som driver dem egentlig?
Hvordan lar jeg min tro påvirke mitt fokus og min tidsinvestering? Jeg har ikke tid! Vi lever i tidsklemma! Men tenk om. Tenk om vi brukte den tiden vi hadde og ga Gud vårt fokus - midt i en travel timeplan. Ville ikke det gi ham enda større spillerom i våre liv?
Versene viser til løfter for dette livet. Gud er framtidsrettet, men han har også omsorg for livet vårt her og nå. Vårt fokus på ham gir ham enda større mulighet til å lede oss i det daglige. Iblant hvisker han oss i øret hvilke valg vi bør ta og hvilken vei vi bør gå. Når vi lytter.
Utholdenhet er en annen egenskap som er avgjørende for idrettsutøvere. Å være utholdende er selve nøkkelen til å trene styrke, kunne takle motgang og fullføre løpet. Dette tenker jeg er en god egenskap i utallige sammenhenger, men også i det kristne livet. Det vil komme tider med motgang, skuffelse, stormer og utmattelse. Tider vi tenker det er like greit å gi opp vår tro, slutte å håpe på det vi ikke ser, kaste inn håndkleet. Men det er nettopp her hemmeligheten ligger. Styrken finner vi når vi stoler på Gud mer enn oss selv, midt i det vanskelige. Styrken i Ham til å fortsette. «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke!» (Jes 40,29) Øvelsen i gudsfrykt er å stole på ham. Holde fast på hans løfter. Tro at han står med oss.
Jeg glemmer detsom ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! (Fil 3,13-14 og 16)
La oss fortsette i samme spor. Og når vi mislykkes, når vi skuffer oss selv og andre så la oss reise oss igjen og fortsette. La oss gå videre med det som Gud har kalt oss til. Selv om leggene svir. For å fullføre løpet.
Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
Annonse
Fil 3,13-14 og 16
