Forsker: – Problematisk at transkvinner konkurrerer i dameklassen

Fredag åpnet sommer-OL i Tokyo. Mesterskapet ble forsinket med et år på grunn av koronapandemien. Idrettsarrangementet har allerede skapt store diskusjoner.

Blant idrettsutøverne i år er det nemlig flere transkvinner. Det vil si personer som ble født som gutt, men nå identifiserer seg som kvinne.

Hva er situasjonen og reglene?

Dette er et resultat av at Den internasjonale olympiske komité (IOC) endret regelverket for transpersoner i 2015.

De nye retningslinjene gjør det mulig for utøvere som tidligere har vært menn å konkurrere i kvinneklassen uten å ha gjennomgått en operasjon.

Men det stilles krav til testosteronnivået. Utøvernes nivå kan ikke overstige 10 nanomol per liter i minst ett år før lekene.

– Det er nødvendig å sikre, så langt det er mulig, at trans-idrettsutøvere ikke blir utelukket fra muligheten til å delta i idrettskonkurranser, mener IOC ifølge avisen The Guardian.

Kjønnsbekreftende behandling

Tommy Lundberg er forsker ved Karolinska institutet i Stockholm. Han har siden 2015 forsket på hvilken effekt kjønnsbekreftende behandling har hos transpersoner.

Fem prosent av muskelmassen

I 2019 publiserte han funn om blant annet hvordan muskelmassen endret seg hos transkvinner som fikk testosteronundertrykkende behandling.

– De første resultatene vi publiserte viser at transkvinnene ikke tapte så mye muskelmasse og styrke som mange kanskje trodde, forklarer han.

Han viser til at transkvinnene som deltok i studien tapte rundt fem prosent av muskelmassen i løpet av tolv måneder med behandling.

– I et idrettsperspektiv innebærer dette at transkvinner har en vedvarende fordel, og det er problematisk om de får konkurrere i dameklassen, mener Lundberg.

På linje med andre studier

Forskeren understreker at studiene hans er på linje med andre tilsvarende undersøkelser utført av andre.

– Det er ingen studier i dag som ikke finner at den testosteron-undertrykkende behandlingen som IOC krever ikke fjerner fordelene av å ha gjennomgått en mannlig pubertet, sier han.

Klar fordel

Tidligere i år ble vektløfteren Laurel Hubbard fra New Zealand den første åpent transkjønnede utøveren som kvalifiserte seg til årets OL. Dette utløste debatt.

Lundberg mener det ikke er tvil om at hun har en klar fordel nettopp på grunn av at hun har gått gjennom en mannlig pubertet.

– Det er ingen hemmelighet at vektløfting er en av idrettene der forskjellen mellom menn og kvinner er størst. Bare alderen hennes sier jo sitt. Det er oppsiktsvekkende at en 43-åring kan konkurrere i verdenstoppen i OL, sier Lundgren.

Følger regelverket

Samtidig tror han det ikke er hensiktsmessig å diskutere enkeltutøverne.

– Hubbard har ikke gjort noe feil, men følger bare det regelverket som finnes. Det er ingen tvil om at hun er kvalifisert til å delta i OL, med de reglene som finnes nå, sier han.

Veldig kjønnsdelt

Håvard B. Øvregård, seniorrådgiver for verdiarbeidet i Norges idrettsforbund (NIF), tror det blir lettere for andre transpersoner å delta i idretten når man har synlige forbilder, som for eksempel en utøver i OL.

Han tror det oppleves vanskelig for transpersoner å delta i idrett.

– Det er en barriere for transpersoner å delta i idretten. Man opplever idretten som veldig kjønnsdelt og er redd for å ikke bli inkludert, sier han.

Breddeidretten viktigst

Å sette rammer for transkvinners deltakelse i toppidrett for kvinner er en vanskelig og utfordrende tematikk, ifølge Øvregård.

– Jeg tror at også utøvere kan oppleve dette som et vanskelig tema å ta stilling til. En grunn til dette er at det generelt er lite kunnskap om temaet, en annen grunn er at tematikken oppfattes som en konfliktarena, sier han.

Idrettsforbundet ønsker at man får mer kunnskap om transpersoners deltakelse i idrett. Men den teoretiske diskusjonen rundt toppidretten er ikke den viktigste, mener Øvregård

– Det vi er mest opptatt av er breddeidretten, og at den skal være åpen for alle, sier han.

Når det gjelder toppidretten, ønsker Norges idrettsforbund å legge til grunn de rammene som er gitt av IOC.

– IOC har i flere runder jobbet med å sette rammer innenfor dette temaet. I spørsmål som gjelder toppidrett, tar vi utgangspunkt i IOCs vurderinger, sier Øvregård.

Regelendring i sikte

Han tror i likhet med forsker Tommy Lundberg at reglene kommer til å endres før neste OL og oppdateres i tråd med ny forskning.

– IOC har rettferdig konkurranse som overordnet målsetning i denne saken. Rammene for transkvinners deltakelse i kvinneklassen er at disse ikke skal ha en urettferdig fysisk fordel. Ny kunnskap på dette området vil derfor naturlig kunne føre til endringer i reglene.

Nøyaktig hvordan de nye reglene blir seende ut, ønsker han ikke å spekulere i.

– En grunn til at endringer trolig kommer først etter Tokyo-OL, er at man ikke vil endre krav underveis i en kvalifisering, som skal være mest mulig forutsigbar for utøverne, sier han.

Aksept

Han har et ønske om at diskusjon om denne tematikken skjer på en måte som også er respektfull for transpersoner og deres kjønnsidentitet.

– Det jeg ser og er bekymret over, er at flere som er kritiske til transkvinner som deltar i idrett, kaller dem menn. Det er uakseptabelt, sier han og legger til:

– Norsk idrett har nulltoleranse for diskriminering og trakassering, og vi må kunne diskutere dette temaet på en respektfull måte, sier han.

Egen biologisk klasse

En av de som er skeptiske til at transkvinner skal delta i kvinneklassen i OL er Christina Eline Ellingsen, daglig leder for Women's Human Rights Campaign (WHRC) Norge.

– Jeg skjønner ikke hvorfor transkvinner ikke kan konkurrere i sin egne biologiske klasse, sier Christina Eline Ellingsen.

Ellingsen sier idrett handler så konkret om kropp at det blir urettferdig å plassere hankjønn i samme klasse som hunkjønn.

– Dette er så åpenbart. Jeg er for mangfold og tenker det mest radikale vi kan gjøre for å akseptere sosialt mangfold her er å oppfordre menn til å akseptere transkvinner i sin klasse.

– Hårreisende

Ellingsen reagerer på at Norges idrettsforbund støtter IOCs nye regler.

– Det er hårreisende. De har bestemt seg for at det er viktigere at mennesker som identifiserer seg som trans skal føle seg inkludert enn at kvinner og jenter skal kunne delta i idretten på samme premisser som menn, sier hun.

– Ignorerer problemstillingen

Den daglige lederen mener Norges idrettsforbund ikke er villige til å diskutere de negative konsekvensene av å inkludere transkvinner i kvinneklassen.

Hun viser til Øvregårds utsagn i debatt mot forfatter og utdannet barne- og ungdomstrener Frode Saugestad på Dagsnytt 18 9. desember 2020 og sier:

– Idrettsforbundet ignorerer kjernen i problemstillingen og sporer av gang på gang ved å anklage kritikere for «å trakassere transkvinner».

Kvinnediskriminerende

Hun mener dette viser en mangel på solidaritet med og respekt for kvinnelige utøvere.

– Det reagerer jeg og WHRC sterkt på.

Hun oppfordrer kvinner som rammes av IOC og NIFs retningslinjer til å ta kontakt via deres nettsider.

– Denne behandlingen er ikke bare urettferdig, dette er diskriminering mot kvinner, sier hun.

Uenig

Etter å ha lest Ellingsens kritikk, poengterer Håvard Øvregård at Norges idrettsforbund har «Idrettsglede for alle» som visjon, og at dette også gjelder transkvinner.

– Vår erfaring i breddeidretten, etter å ha gitt råd til idrettslag, utøvere og foreldre i rundt 30 slike situasjoner det siste tiåret, er ikke at slik deltakelse går på bekostning av andre kvinners idrettsglede, sier han.

I Dagsnytt 18 den 9. desember 2020 reagerte Øvregård på at hans motdebattant refererte til transkvinner som menn, i utsagn som «[Det] ikke er så veldig interessant å se menn som ikke ville hevde seg i herreklassen, gjøre det bra i dameklassen».

Norges idrettsforbund mener at en diskusjon om transkvinners deltakelse i idrett må skje på en måte som også respekterer personers kjønnsidentitet.