Å lese om Gud sammen

Vi er glad i raske løsninger, korte statusoppdateringer. Twitter gir deg 150 tegn, av og til sier et bilde mer enn tusen ord, og vi scroller gjennom nyhetsoverskriftene uten å gå i dybden. Kanskje blir bibellesingen vår preget av det?

Mannakorn, sms med et bibelvers, små drypp her og der. De gjør godt og har sin livgivende effekt. Men noen ganger trenger vi langsom lesing av lengre tekster, som vi fordøyer langsomt, lar virke over tid. Gjerne lest høyt, sammen med andre, med tid til den gode samtalen og bønnen. At bibellesing skjer i et vakuum, alene og i stillhet, er ikke nødvendigvis det eneste idealet. Mange trenger å lese sammen, prate sammen, stille spørsmål om det de leser og få et helere bilde av teksten i samspill med andre. I en tid der mange unge mennesker har et mer distansert forhold til Bibelen, tror jeg at vi må åpne bibellesing til å være mer fargerikt, fellesskapsbasert og med mulighet for dialog.

Filip blir kalt ut i ødemarken. Han får øye på en høytstående hoffmann som leser Guds ord. Ånden leder Filip til å ikke bare smile og klappe over at etiopieren hadde fått tak på Jesaja, men han skulle gå bort til vognen og holde seg i nærheten. Så spør han det livsviktige spørsmålet som kan endre alt; «forstår du det du leser»?