Abiy fastholder at opprørerne vil bli knust

Det internasjonale presset mot fjorårets fredsprisvinner øker, men Abiy Ahmed bøyer ikke av.

– Verdenssamfunnet må avstå fra uvelkommen og ulovlig innblanding, heter det i en kunngjøring fra den etiopiske statsministeren onsdag morgen.

Søndag ga Abiy opprørerne i Tigray-provinsen frist på 72 timer til å overgi seg, noe TPLFs ledere hittil har nektet å gjøre.

Onsdag omringet stridsvogner fra regjeringsstyrkene regionhovedstaden Mekele i Tigray, en by med rundt en halv million innbyggere, som de truer med å innta.

Farlig

Abiy har bedt Mekeles innbyggere om å holde avstand til TPLF og deres ledere, og truer med et nådeløst angrep.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, advarer mot følgene.

– Den ytterst aggressive retorikken på begge sider når det gjelder kampen om Mekele, er farlig provoserende, og risikoen er stor for at allerede sårbare og redde sivile, blir utsatt for stor fare, sa hun tirsdag.

Det at Tigray-ledere angivelig skjuler seg blant sivile, gir ikke den etiopiske stat rett til å bruke artilleri i tett befolkede områder, slo Bachelet fast.

Flykter

Hundrevis av mennesker, om ikke tusenvis, er drept siden etiopiske regjeringsstyrker innledet sin offensiv mot Tigray for tre uker siden, og over 40.000 sivile har flyktet til nabolandet Sudan.

Forholdene for flyktningene er svært vanskelige, og de fleste av dem har verken tak over hodet eller tilstrekkelig med mat og medisiner.

– Vi er absolutt ikke forberedt på dette, sier guvernøren i Qadareif-provinsen i Sudan, Suleiman Ali Mousa.

– Vi flyktet fra krig. Vi var redd for å dø i krigen, derfor kom vi hit. Vi vil ikke dø av sult og sykdom her. Om noen vil hjelpe oss, så må de gjøre det raskt, sier en av flyktningene, Terhas Adiso.

Situasjonen for nærmere 100.000 eritreiske flyktninger i leirer nord i Tigray blir også stadig mer vanskelig.

Hjelpeorganisasjoner når ikke lenger fram med forsyninger til flyktningene, og kamphandlingene rykker stadig nærmere.

Etnisk motivert

Abiy-regjeringen anklages samtidig for etnisk motivert forfølgelse av tigrayer, for vilkårlige arrestasjoner, for å fryse bankkontoer og for diskriminering og trakassering.

I helgen kalte regimet i Addis Abeba hjem tre soldater som tjenestegjorde i FN-styrken i Sør-Sudan, fordi de var etniske tigrayer. FN-styrken reagerte sterkt på dette.

– Dersom personell blir diskriminert som følge av sin etniske tilhørighet eller av andre grunner, kan det være et brudd på menneskerettighetene, heter det i en kunngjøring fra styrken.

Norsk bekymring

Den etiopiske militæroffensiven i Tigray bekymrer også utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Norge er dypt bekymret over den forverrede situasjonen i Tigray og følgene for regionen, tvitret hun sent tirsdag kveld.

Søreide ber partene om straks å legge ned våpnene, slutte opp om fredsinitiativet til Den afrikanske union (AU) og den regionale østafrikanske samarbeidsorganisasjonen IGAD, respektere folkeretten og beskytte sivilbefolkningen.