– Abort er fortsatt tabu

Året er 1965. Den 43 år gamle legen Audun Storaas har kommet hjem fra Sør-Afrika hvor han har jobbet som misjonslege for Det norske misjonsselskap (NMS). Nå har han fått jobb på et sykehus i Molde.

– Programmet var satt opp for dagen, og jeg skulle være med på utskraping, forteller Storaas.

Dagen møter ham i hans bolig ved Hardangerfjorden, hvor han bor med sin kone.

Tilbake til året 1965. Folk flest er ukjente med hvordan et foster i magen ser ut. Det skal endre seg samme året, da den svenske fotografen Lennart Nilsson publiserer de første bildene av et foster som suger på tommelen i mors liv.

– Jeg ante ikke hva som ventet meg, sier Storaas.

Han tror utskrapingen handler om å fjerne en celleklump.

– Da jeg skrapet restene ut, så jeg at det var avrevne ben og armer. Det var deler av et foster. Jeg fikk sjokk, sier 96-åringen.

Det er over 50 år siden nå. Men sjokket fører til en beslutning hos legen fra Norheimsund.

– Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle kunne henvise noen til abort, sier Storaas.

Robot-lege

Flere år senere, i 1978, er den moderne abortloven et faktum. Samme dag publiserer Dagen et leserinnlegg fra legen Storaas.

Han kommenterer han den nye loven og skriver at den ikke etterlater noe særlig plass til medisinsk vurdering av kvinnen.

«Han (legen, journ.anm.) vert avskoren frå å bruke si medisinske dømmekraft, får meir ein robot-funksjon. Men han vil likevel sitje att med kjensle av ansvar for det som vert gjort», skriver Storaas.

96-åringen skuer utover Hardangerfjorden. Solen speiler seg i det blikkstille vannet.

– Det er slik det har blitt. Jeg står ved det jeg skrev, sier den pensjonerte legen.

Ble unngått

Den nye loven skal få konsekvenser for Storaas, som da er distriktslege i Samnanger. Han forstår at han aldri kan følge den nye loven.

– Jeg sendte et brev til departementet hvor jeg forklarte at jeg ikke kom til å følge abortloven.

I Samnanger blir det fort kjent at distriktslegen ikke kommer til å henvise noen til abort.

– Det førte til at ingen gravide kvinner som vurderte å ta abort kom til meg, sier Storaas.

I ettertid tar han selvkritikk.

– Kanskje jeg burde ha vært litt mer fleksibel. Det ville nok ha gitt meg noen samtaler som kunne ha reddet liv, mener 96-åringen.

– En samfunnsskade

Storaas minnes ukene før loven ble vedtatt.

– Opp mot 10.000 mennesker demonstrerte mot abortloven i Oslo. Vi gikk nærmest under vinduene til de store avisene. De må ha sett det og forstått hva det gjaldt. Biskop Per Lønning holdt en flammende tale, men den ble sterkt forstyrret av en gruppe som hadde beleiret seg bak talerstolen. De laget masse bråk og trøbbel. At ikke avisene skrev noe forbløffet oss alle, forteller 96-åringen.

Han mener den samme holdningen eksisterer i dag.

– Abort er fortsatt tabu, slår 96-åringen fast.

– Hva tenker du om loven i dag, etter 40 års bruk?

– Jeg tenker at den har vært til stor skade, en av de største samfunnsskadene vi har hatt i vårt land.

– Er det for sent å endre på loven?

– Det er aldri for sent å kjempe, men hvilken effekt det har, vet vi ikke.